MEST LEST
Kommunekommisjonens forslag: Når vi kutter i kvalitet, kutter vi samtidig i tillit
Debatt: – Vi står i fare for å bevege oss i en retning der økonomi veier tyngre enn innbyggernes behov.
Fredag 9. januar la Kommunekommisjonen frem den første av to utredninger om hvordan kommunesektoren kan effektiviseres og organiseres fremover. Utredningen inneholder en rekke forslag som allerede har skapt betydelig debatt – og med god grunn. Blant de mest omstridte forslagene finner vi fjerning av minstenormen for lærertetthet og avvikling av øremerkede midler til styrket bemanning i barnehagene.
At KS‑leder Gunn Marit Helgesen valgte å markere fremleggingen med kake, er ikke bare oppsiktsvekkende, men det sender også et tydelig og urovekkende signal. Det kan tolkes som en feiring av forslag som i realiteten innebærer en nedprioritering av kvalitet i noen av våre viktigste velferdstjenester. Når krav og normer som har vært avgjørende for trygghet, faglig kvalitet og forutsigbarhet svekkes, står vi i fare for å bevege oss i en retning der økonomi veier tyngre enn innbyggernes behov.
Minstenormen for lærertetthet ble innført for å sikre at alle elever, uavhengig av bosted og lokale prioriteringer, skulle få den undervisningen og oppfølgingen de trenger. Uten slike nasjonale rammer risikerer vi større klasser, mindre tid til hver elev og økt press på lærerne. Det er særlig de elevene som allerede står i sårbare situasjoner, som vil merke konsekvensene av svekket lærertetthet. Mange av dem trenger mer tilstedeværelse og støtte fra lærer, ikke mindre.
Det samme gjelder bemanningen i barnehagene. Øremerking av midler til styrket bemanning har vært et virkemiddel for å sikre at alle barn får et trygt og godt pedagogisk tilbud, og samtidig lette trykket på en sektor som over tid har vært preget av store rekrutteringsutfordringer og høyt sykefravær. Uten øremerkingen risikerer vi at kommuner med krevende økonomi kutter nettopp der konsekvensene blir størst for barna og for kvaliteten.
Når vi vet at lærerutdanningene allerede sliter med lave søkertall, lurer mange på hvorvidt forslagene faktisk er utredet i lys av de reelle kompetanseutfordringene vi står overfor. Å gjøre yrkene mindre attraktive, eller senke kravene til kvalitet, vil neppe bidra til å løse utfordringene. Det vil snarere forsterke dem.
At KS, som i utgangspunktet skal være en garantist for kvalitet i kommunale tjenester, fremstår som positive til forslag som i praksis kan svekke grunnleggende velferdstjenester, gir inntrykk av at hensyn til kommuneøkonomien veier tyngst. Det er ikke kommunenes feil at sektoren gjennom mange år har vært underfinansiert. Men det er innbyggerne som risikerer å betale prisen dersom kvaliteten kuttes for å få budsjettene til å gå opp.
Dette bør politikerne på Løvebakken ta på største alvor. Nå trengs det politikere som står opp for faglighet, kvalitet og likeverdige tjenester i hele landet. Vi trenger ikke en utvikling der nasjonale rammer uthules, og ansvar for krevende prioriteringer skyves ned til folkevalgte som bruker av sin fritid til politisk arbeid i kommunene. Dette er et nasjonalt ansvar og det krever handling på et nasjonalt nivå.
Til syvende og sist handler ikke dette om kakefeiring. Det handler om fremtiden til barna våre, og om tilliten vi som samfunn har til at velferdstjenestene faktisk leverer. Når vi kutter i kvalitet, kutter vi samtidig i tillit. Det er en pris hele samfunnet før eller siden vil måtte betale.
