Det er på tide at barnehageansatte blir tatt på alvor

Helt siden jeg startet som lærling i barnehagen har jeg kjent på en holdning som gjør vondt langt inn i hjertet. En holdning som forteller meg at yrket mitt ikke betyr noe, at kunnskapen min ikke teller, at barnehagen bare er en oppbevaringsplass – og at jeg «bare passer barn». Men sannheten er en helt annen: Barnehagen er selve grunnmuren for at samfunnet skal fungere. Barnehagen er der fremtiden formes. Når barnehager stenger, stopper hverdagen til tusenvis av familier opp. Alle har kjent konsekvensene.

Jeg er sliten. Ikke fordi jeg ikke mestrer jobben min – jeg vet jeg er dyktig, jeg vet jeg kan faget mitt. Men jeg er utslitt av å måtte bevise det, om og om igjen. Jeg er utslitt av å stå i et yrke hvor jeg må kjempe hver eneste dag for respekt. Jeg er lei av å høre at jeg «ikke passer inn», når det eneste jeg gjør er å bruke kreftene mine på å skape trygghet og varme for de mest sårbare vi har – barna våre.

I ti år har jeg kjempet. Og jeg kjemper fremdeles. Jeg kjemper for barna som ikke har en stemme selv. Jeg kjemper for å gi dem en barndom fylt av trygghet, omsorg og muligheter. Jeg kjemper for at de skal møtes av voksne som ser dem, forstår dem – og som kan faget sitt. For det kan vi! Vi vet hva vi driver med, vi vet hva som trengs, vi vet hva som fungerer.

Så hvorfor blir vi ikke hørt? Hvorfor blir vi ikke tatt på alvor? Hvorfor ser politikerne en annen vei når vi roper om hjelp?

Er det fordi de fortsatt tror at vi sitter og drikker kaffe hele dagen mens barna «leker av seg selv»? For en hån! For en latterliggjøring av et av de viktigste yrkene i landet vårt.

Barnehagen er ikke en oppbevaringsplass. Vi er ikke kaffedrikkere som «bare passer barn». Vi er fagfolk. Vi er barnas stemme. Vi bygger trygghet, vi legger grunnmuren for læring, vi gir de minste det de trenger for å vokse opp i et samfunn som stiller stadig større krav til dem. Uten oss stopper familier. Uten oss stopper samfunnet.

Likevel blir vi ignorert. Politikere velger å ikke høre på oss, selv om vi roper oss hese. De som sitter på kontor og skriver vedtak, tror de vet bedre enn oss som står i det – hver eneste dag.

Nå er det nok! Nok undervurdering. Nok bagatellisering. Nok stillhet.

Vi fortjener respekt. Barnehagene fortjener prioritet. Barna fortjener det beste.
Det er på tide at vi blir tatt på alvor
Det er på tide å åpne øynene og se hva vi faktisk gjør.

Det er på tide å lytte til oss – vi som står i det hver dag.
Det er på tide å gi assistenter, fagarbeidere og pedagoger den respekten vi fortjener.
Det er på tide å løfte barnehagene opp dit de hører hjemme: i sentrum av samfunnet.

Det er på tide at vi blir hørt!

For vi gir oss ikke. Vi kjemper videre. For barna. For fremtiden. For samfunnet.