Bemanningstettheten i barnehagene har gått ned – og det må vi snakke om

Debatten om bemanning i norske barnehager er stadig pågående – og med god grunn. Som førskolelærer og leder i sektoren ønsker jeg å bidra med fakta i en debatt som berører svært mange barn, ansatte og familier.

Mange hevder at bemanningen i barnehagene har vært stabil over tid. Men det stemmer ikke. Endringer i lovverket har faktisk ført til lavere bemanningstetthet – uten at dette nødvendigvis har blitt synlig i årsverkstallene. Det er en utvikling som har fått større konsekvenser enn mange kanskje er klar over.

Lovendring med store ringvirkninger

I 2023 gikk det ca. 267 000 barn i norske barnehager. Av disse var rundt 100 000 under tre år. Barnehageloven krever én pedagogisk leder per 7 barn under tre år, og én per 14 barn over tre år. Det gir et behov for ca. 26 214 barnehagelærere.

Før 1. august 2018 var delingstallene 9 og 18. Med samme barnetall ville behovet vært 20 389 barnehagelærere – altså 5825 færre enn i dag.

Flere barnehagelærere er i utgangspunktet positivt. Men det har en kostnad: Hver pedagog har krav på minst fire timer plantid per uke. For 5825 ekstra pedagoger utgjør dette 23 300 timer ukentlig, noe som tilsvarer mange årsverk som barnehagene ikke har fått kompensert for. Dette har direkte innvirkning på bemanningstettheten i praksis.

Politisk ambisjon – uten realisme?

Når politikere ytrer ønsker at 60 prosent av de ansatte i barnehagene skal være barnehagelærere, må vi stille noen kritiske spørsmål:

1. Hvor skal de komme fra? Det er allerede stor mangel på barnehagelærere, og mange barnehager har dispensasjon fra utdanningskravet.
2. Hva skjer med bemanningstettheten? Flere pedagoger betyr mer plantid – og dermed mindre tid med barna, med mindre det kompenseres.

Og dette er bare de avtalefestede timene. I tillegg kommer møter med foreldre, samarbeidspartnere og andre oppgaver som tar tid bort fra barna.

Hverdagen i barnehagen

Barnehagene har høyt fravær. Vi styrere jobber daglig for å sikre nok og riktig bemanning. Det finnes mange dyktige fagarbeidere, assistenter, barnehagelærere og ledere som står på for å gi barna en trygg og god hverdag. Men politikerne må ta ansvar og forstå hvordan endringer i rammevilkår påvirker det virkelige livet i barnehagen.

Det er på tide at vi snakker høyt om hvordan lovendringer og politiske ambisjoner faktisk påvirker hverdagen – og at vi krever realistiske løsninger som setter barnas behov først.