Skolene roper om hjelp, men responsen er ytterligere innstramming

Flere kommuner informerer om at elever som tidligere har hatt egne, tilrettelagte tilbud i grunnskolen, nå skal inn i vanlige klasser, skriver Utdanningsnytt. Mange lærere er bekymret for hvordan dette skal gå. Skolelederne ser at det er behov for mer penger for å kunne gi et godt tilbud på skolene, mens realiteten er at de får streng beskjed fra kommuneledelsen om å holde de stramme budsjettene.

Mens behovet for ressurser til ekstra tilrettelegging øker, er situasjonen i mange kommuner at flere elever med ekstra behov presses inn i ordinær undervisning samtidig som det blir færre ansatte til å ta seg av dem, ifølge Utdanningsnytt.

Det har den siste tiden blitt skrevet mye om kommuner som har opprettet «en skjermet, innhegnet skolegård», eller «bur», som mange velger å kalle det, i den offentlige grunnskolen. Dette området skal etter sigende være for elever som trenger ekstra beskyttelse og skjerming. Som autistiske barn som utagerer.

Det er noen få autister som kan ha behov for slike løsninger. Men vi i Partiet Sentrum er redde for er at dette fort kan bli en «autistløsning» eller «utageringsløsning» i skolene som nå blir presset til å ta flest mulig elever med ekstra behov, inn i den ordinære undervisningen.

I en nasjonal spørreundersøkelse gjort av Skolelederforbundet og Utdanningsnytt svarte 9 av 10 skoleledere i fjor at de, grunnet manglende ressurser, ufrivillig blir tvunget til å bryte loven. Rektorer uttaler at de må velge mellom hvilke lovbrudd de må utføre og hvilke de kan unngå. De hevder at de ikke får gitt den «vanlige» eleven den undervisningen de har krav på når det individuelle tar alt de har av ressurser.

Skolene opplever økende behov for spesialpedagogiske tilbud og at etterspørselen etter forsterkede læringsarenaer i løpet av de siste tre årene er doblet. Og så lenge man har nærskoleprinsippet og samtidig skal ha alle disse forsterkede læringsarenaene, som blir finansiert under skolebudsjettet, så vil dette gå på bekostning av andre ting. Skolene blir nødt til å lage spesielle løsninger – slik som disse gjerdene og å presse elever med særskilte behov inn i et ordinært klasserom.

Utagering trigges av overbelastning

Autisters utagering trigges av overbelastning/for sterke sanseinntrykk. Dette bekrefter senere års forskning.

Så lenge skolen ikke blir universelt utformet for å skåne unge autister og andre nevrodivergente elever for disse sanseinntrykkene, blir skolen en stor grunn til at denne utageringen finner sted – og dette vil ikke minke når flest mulig elever med ekstra behov skal tas inn i den ordinære undervisningen.

I Dagsavisen 28.8 kan vi lese at Barneombudet rapporterer at utagering i skolen i all hovedsak gjelder de minste barna, som ofte har ulike diagnoser. Barneombudet er tydelige på at disse barna ikke har behov for flere sanksjoner, men heller støtte til å møte utfordringene de står i.

For, som barneombud Mina Gerhardsen uttaler: – Vi snakker om barn som trenger hjelp og støtte, ikke mer sanksjoner.

Lovpålagte rettigheter blir ikke oppfylt

Å presse disse barna inn i et ordinært klasserom vil verken være gunstig for disse elevene, de andre elevene i klasserommet eller lærerne.

De senere år har tallene for barn med ufrivillig skolefravær/skolevegring steget i rekordfart. En stor andel av disse barna er autister, eller har andre nevrodiagnoser som f.eks. ADHD og Tourettes syndrom. Og felles for alle disse barna er at når de blir overstimulerte, går kroppen deres i en «fight-or-flight»-respons, som av kommunene og andre blir beskrevet som utagering.

Økonomi kan ikke stå i veien for å gjøre barna trygge og gi de det de har krav på.

Derfor spør vi: Kan vi godta at kommuner setter ungene våre i bur og presser alle inn i samme klasserom – i stedet for å kjempe for at skolene/kommunene får på plass nok forsterkede arenaer slik at disse barna kan bli ivaretatt på en god måte?

Vi i Partiet Sentrum mener helt klart at svaret på dette er nei – dette kan vi ikke lenger godta!

Skolefinansieringen bør deles mellom stat og kommune

Budsjettene er stramme i de fleste kommuner og harde prioriteringer er ofte en del av kommunehverdagen. For å sikre at alle får oppfølgingen de trenger, må ansvaret fordeles mellom stat og kommune. Slik at kommunene avlastes og vi kan sikre den lovpålagte individuelle opplæringen.

Dette kan gjøres ved at kommunene har et gitt kommunalt budsjett for drift av skolen, mens staten dekker de ekstra kostnadene som følger barn med ekstra behov og som har krav på individuell tilrettelegging. Det er viktig at disse midlene er øremerket og ikke forsvinner til andre kommunale satsninger.

Kommunen kan på denne måten budsjettere for normal skoledrift, mens staten skal dekke kostnader for de med ekstra behov for oppfølging.

På denne måten vil alle barn, uansett kommune, ha tilgang den skolegangen de har rett på, uten at det bryter ned barnas helse.

Skolen er overmoden for endring

Kommunebelastningen er for stor, og systemet tar ikke hensyn til samfunnsutviklingen. Fordeles ansvaret mellom kommune og stat, vil rettighetene for alle barn, uavhengig av behov og bosted, bli sikret på en bedre måte.

Over 50 000 elever med vedtak:
– Et press om at flere skal delta i ordinær undervisning

– Det ligger an til massive kutt i stillinger som er nødvendige for å opprettholde et godt tilbud