Uten nasjonale rammer blir skolen et postnummerlotteri

Debatt: Dersom regjering og Stortinget fjerner lærernormen, fraskriver de seg også ansvaret for et likeverdig skoletilbud i hele landet.

Publisert

Det er en svært krevende økonomisk situasjon for mange kommuner i Norge. De siste årene har kommunene rundt om i landet gjort krevende vedtak med nedskjæringer og omstillinger. 

I disse krevende prosessene har vi likevel hatt noen sikringer i lovverket som gir en trygghet for at skoleelever i hele landet møtes av kvalifiserte lærere i alle klasserom.

Fredag 9.januar presenterte Kommunekommisjonen sin første delrapport, og her foreslås det å avvikle lærernormen, subsidiært å endre den fra å gjelde på skolenivå til kommunenivå. Kommisjonen argumenterer for at det å fjerne lærernormen vil gi større frihet til å fordele ressurser mellom ulike tjenester i kommunen. Kunnskapsdepartementets egne beregninger viser at en lærernorm på kommunenivå vil kunne føre til om lag 850 færre lærerårsverk enn en norm på skolenivå. Konsekvensen av å fjerne lærernormen vil dermed være at det blir færre lærere i landets klasserom.

Velferd koster! Skole, barnehage og helse- og omsorgstjenester er de største budsjettpostene i kommunebudsjettene og de konkurrerer allerede om de samme, stadige knappere midlene. Dersom regjering og Stortinget fjerner lærernormen, fraskriver de seg også ansvaret for et likeverdig skoletilbud i hele landet. Det er også verdt å minne om hvorfor lærernormen i sin tid ble innført. Bakgrunnen var nettopp at store forskjeller i kommuneøkonomi og lokale prioriteringer førte til betydelig ulik lærertetthet mellom skoler og kommuner.

Uten lærernormen vil det være opp til lokalpolitikerne å sikre ansvarlige økonomiske rammer til skolesektoren. Det skal de gjøre uten det likhetsverktøyet lærernormen er, og uten et reelt handlingsrom. De har allerede for knappe rammer til å oppfylle de kravene som ligger til de tjenestene de skal tilby. Å fjerne lærernormen er ikke et tiltak som vil hjelpe kommunene i å opprettholde og videreutvikle fellesskolen.

Østfold er en region som preges av store sosioøkonomiske forskjeller og kommuner med relativt svak økonomi. I slike kommuner er ikke «mer frihet» nødvendigvis en styrke, men en belastning. Uten tydelige nasjonale rammer risikerer vi at kvaliteten på skoletilbudet i enda større grad blir avhengig av kommuneøkonomien. I praksis frykter vi at dette vil forsterke de ulikhetene utdanningssystemet nettopp skal bidra til å utjevne.

Vi deler kommisjonens bekymring for framtidens kommunesektor, men vi kan ikke se at det å fjerne lærernormen vil sikre at kommunene kan klare å oppfylle en av sine viktigste oppgaver- nemlig å gi alle barn en god oppvekst gjennom en god skole! Tvert imot frykter vi at det vil forsterke forskjeller og gjøre barns oppvekstsvilkår enda mer avhengige av postnummer.