Fagfornyelsen har påvirket karakterutviklingen i kroppsøving

Vi har nylig sett statistikk som viser at andelen avgangselever i videregående opplæring som oppnår toppkarakteren 6 i kroppsøving, er historisk høy. Kritikk av utviklingen tolker gjerne dette som en følge av for vage læreplaner, manglende faglig dybde, eller at lærere gir etter for et lettvint "karakterpress".

Som representanter for både akademia og videregående skole, er vi uenige i denne ensidige tolkningen.

Vi mener den positive karakterutviklingen, selv om den kan virke dramatisk, i stor grad er et tegn på at fagfornyelsen (LK20) lykkes med å skape et mer inkluderende og relevant fag, der et bredere spekter av elever opplever mestring og anerkjennelse.

Karakterutviklingen er en nasjonal trend

Først må vi plassere karakterutviklingen i kroppsøving i et større perspektiv: Gjennomsnittlig standpunktkarakter i videregående skole har økt i de fleste fellesfag siden tidlig på 2010-tallet. Andelen elever som får de høyeste karakterene i fellesfagene har økt betraktelig siden 2008–09, og i mange fag har andelen seksere blitt doblet. Mens kroppsøving har hatt den største økningen (over tre ganger så mange seksere som for 16 år siden), er det viktig å anerkjenne at denne utviklingen er del av en generell bevegelse i skolen og en ønsket endring av faget kroppsøving.

Økningen i karakterer kan delvis tolkes som en konsekvens av at elevene faktisk har økt sin kompetanse. Dette støttes av internasjonale undersøkelser av ungdomstrinnet mellom 2006 og 2015 som viser en positiv utvikling i elevenes kompetanser. I tillegg er de praktiske og estetiske fagene generelt ansett som viktige arenaer for å tilby mestringserfaringer for elever som er dyktige i praktiske og estetiske kompetanser.

LK20: Et fag i bevegelse mot intensjonene

Den primære årsaken til karakterutviklingen i kroppsøving er den vesentlige endringen i fagets innhold og vurderingsgrunnlag gjennom overgangen fra LK06 til LK20. Den nye læreplanen signaliserer et tydelig skifte: Kroppsøving skal stimulere til livslang bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil ut fra egne forutsetninger. Faget skal bidra til at elevene sanser, opplever og skaper med kroppen.

Dette er et bevisst oppgjør med fokuset på idrettsspesifikke ferdigheter og vurderingparadigmet som fulgte dette. Kjerneelementene i LK20, som "Deltaking og samspel i bevegelsesaktivitetar", understreker læring gjennom fellesskap, utforsking, refleksjon og øvingens magi. I våre observasjoner ser vi at lærere på tvers av skoletrinn legger vekt på å skape variasjon og rom for utforsking i kroppsøvingen, med et mål om å motivere elever til å være aktive også utenfor undervisningen – og dermed bidra til en varig, livslang bevegelsesglede. I LK20 er idrettens tradisjonelle språk og vektlegging av prestasjon tydelig nedtonet. Begreper som fair play, taktikk og ferdigheter – slik de tidligere var knyttet til idrettslig mestring og konkurranse – har fått mindre plass, selv om elevene fortsatt skal ha kjennskap til idretter og deres regler. Dette innebærer imidlertid ikke at fysiske ferdigheter har mistet sin betydning. Snarere ligger vektleggingen nå på de prosessorienterte sidene ved læring – som øvingen, treningen, samarbeidet og refleksjonen – heller enn på selve prestasjonen.

Det er derfor viktig å presisere hvordan idrettsbegrepet forstås i dagens læreplan. Idrettene og deres egenart brukes fortsatt som en ressurs i kroppsøvingsfaget, men først og fremst som en arena for læring gjennom fellesskap, utforsking og refleksjon – ikke som en målestokk for prestasjon eller konkurranse. Dette perspektivet kommer også tydelig til uttrykk i kompetansemålene, for eksempel i læreplanen for VG2, der det står at elevene skal «praktisere reglar for å delta i ulike bevegelsesaktivitetar og medverke til læring for andre.» Å praktisere regler handler om mer enn å kjenne dem; det innebærer å forstå, anvende og bruke dem aktivt for å skape gode lærings- og samhandlingsprosesser. Slik blir kroppsøvingen i LK20 et fag som viderefører idrettens verdier og egenart, men med en tydeligere vekt på inkludering, læring og utvikling framfor rangering og prestasjon.

Vurdering: Måling av utvikling og innsats

Kritikken mot faget knytter seg ofte til vurderingsgrunnlaget, spesielt bruken av elevens forutsetninger og innsats (Borgen et al., 2023). I LK20 er det et eksplisitt mål at elevene skal utvikle kunnskaper og ferdigheter i bevegelsesaktiviteter ut fra egne forutsetninger. Dette betyr at læreren skal vurdere progresjonen, kvaliteten på øvingsarbeidet, og evnen til refleksjon, fremfor kun det absolutte ferdighetsnivået (Borgen et al., 2025). Dette er komplekst, og lærere på ungdomstrinnet erkjenner at det ikke er "veldig enkelt" å balansere progresjon, ferdigheter, individuelle forutsetninger og innsats (Borgen et al., 2023).

Imidlertid er innsats beholdt som en del av kompetansen i kroppsøving i LK20, en unik ordning som ble gjeninnført i LK06-revisjonene etter debatter. Innsatsen er ikke bare en vurdering av elevenes evne til å utfordre seg og yte, men må sees som en del av de sosiale prosessene og et uttrykk for kompetanse knyttet til samarbeid, samhandling og øving. Ungdomsskoleelever reflekterer rundt dette og forstår at de må balansere det individuelle (tørre å vise ferdigheter) med det kollektive (ikke være for ego, få med alle, være flink på samarbeid) for å oppnå god karakter (Borgen et al., 2025).

Lærernes utfordringer med å operasjonalisere vurdering er reelle. Lærere uttrykker bekymring for at de risikerer å vurdere adferd fremfor ferdigheter (Borgen et al., 2023). Usikkerhet rundt vurdering er ikke nytt. I musikkfaget har for eksempel innsats og holdninger stor betydning for karaktersettingen. I kunst og håndverk har det vært vedvarende debatter om hvordan man balanserer vurdering av håndverksferdigheter (det "objektive") mot kreativitet og prosess (det mer "subjektive") (Borgen et al., 2025). Denne kompleksiteten er et kjennetegn ved de praktiske og estetiske fagene som danningsfag, ikke et tegn på faglig kollaps.

Konklusjon

Kroppsøvingsfaget, i likhet med de andre praktiske og estetiske fagene, står i et spenn mellom etablerte tradisjoner og LK20s reformideer. Høyere karakterer i kroppsøving er ikke et bevis på "karakterinflasjon", men gjenspeiler at elevene i større grad lykkes med å oppnå de bredere kompetansemålene i LK20, som vektlegger innsats, samarbeid, utforsking og individuell progresjon ut fra egne forutsetninger. Utviklingen er et tegn på at faget har blitt mer relevant og tilgjengelig for alle, og at lærere oversetter reformens intensjoner i praksis.

Vi må fortsette å styrke lærernes kompetanse til å håndtere de komplekse vurderingskravene som ligger i et slikt annerledes fag. Kritikken mot faget bør flyttes fra en unyansert debatt om karakterer, til en konstruktiv diskusjon om hvordan vi – gjennom både lærerutdanning og profesjoneutvikling i skolen – best kan understøtte lærere i å realisere det viktige samfunnsmandatet kroppsøvingsfaget har i skolen.

Referanser

Borgen, J. S., Murtnes, Å., Bergsland, J. E., Bottolfs, M., Carlsen, K., Husebø, Ø., Moen, S. O., Randers-Pehrson, A., Møller-Skau, M., Thorrud, S., Bråthen, K. W., & Ørbæk, T. (2023). Praksis i de praktiske og estetiske fagene i LK20 (Evaluering av fagfornyelsen i fire fag. Delrapport 2. Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge nr. 131). https://hdl.handle.net/11250/3097401

Borgen, J. S., Murtnes, Å., Bergsland, J. E., Bottolfs, M., Hellenes, O., Husebø, Ø., Møller-Skau, M., Randers-Pehrson, A., Rimstad, Å., & Thorrud, S. (2025). Elevenes læringspraksiser i de praktiske og estetiske fagene i LK20: Evaluering av de praktiske og estetiske fagene i fagfornyelsen: Delrapport 3 (Evaluering av fagfornyelsen i fire fag. Delrapport 3. Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge nr. 157). https://hdl.handle.net/11250/3182934

Ove Østerlie (NTNU), Stein Ove Mork (Trondheim Katedralskole), Harald Bysveen (Thora Storm videregående skole), Åge Wangberg (Charlottenlund videregående skole), Runa Næss Korshavn (NTNU), Lise Marie Wollan Porsanger (OsloMet).