Flere får 6 i kroppsøving:
– Lærerne er usikre på hvordan de skal vurdere og gir etter for press
Til sommeren fikk 34 prosent av avgangselevene i videregående 6 i kroppsøving.
Til tross for regn i luften og kjølige temperaturer er to klasser fra Bergen Maritime videregående skole på vei til fotballbanen på Møhlenpris. Dagens kroppsøvingstime skal foregå utendørs, med ulike oppvarmingsaktiviteter og fotball på programmet.
– Alle sammen, still dere i en ring her, roper Lasse Lindenburger.
Han er lektor med tilleggsutdanning i kroppsøving, tysk og engelsk, og underviser i kroppsøving både ved Bergen Maritime og ved naboskolen Amalie Skram videregående.
Elevene samler seg på banen, strekker armene fra side til side og tøyer bena.
– Hvorfor er det viktig å varme opp? fortsetter Lindenburger.
– For å forberede kroppen på fysisk aktivitet, svarer en av elevene.
Ulne læreplaner
De siste årene har elevene i videregående fått stadig høyere standpunktkarakterer i de fleste fellesfagene. Aller størst har økningen vært i kroppsøving. Til sommeren fikk 34 prosent av elevene på videregående trinn 3 (vg3) karakteren 6. Skoleåret 2008/2009 gjaldt det bare 9,2 prosent av avgangselevene.
– Betyr det at de er i bedre form enn før?
– Nei. Dagens læreplan legger ikke opp til at fysisk form i seg selv skal være grunnlaget for vurdering, og lærerne selv peker på helt andre ting for å forklare, sier Erlend Ellefsen Vinje.
Vinje er dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge og Oslo Met og underviser kroppsøvingslærerstudenter i vurdering. Sammen med Øystein Røynesdal fra NLA Høgskolen leder han forskningsgruppa FUSK (Forskningsbasert undervisning og samarbeid om læring i kroppsøving).
Ett av deres mål er å utvikle forskningsbasert kunnskap om hvordan elever og lærere oppfatter og erfarer kroppsøvingsfaget etter fagfornyelsen.
Vinje forteller at han og kollegene i FUSK har hatt samtaler med mange kroppsøvingslærere om sekser-økningen.
– De sier at de synes det er vanskelig å vite hvordan de skal vurdere elevene, sier Vinje.
– De forteller at elevene ofte har urealistisk høye forventninger til hvilke karakterer de skal oppnå i faget. Og når læreplanen er så utydelig, ønsker ikke lærerne å gå i noen diskusjon om karakterbegrunnelser. I stedet ender mange med «å gi etter for presset.»
Hva er egentlig innsats?
Kroppsøvingslærer Lasse Lindenburger er enig i at det kan være vanskeligere å sette karakter i kroppsøving enn i andre fag.
– Vi mangler presise forklaringer, begreper og retningslinjer å forholde oss til.
Han etterlyser mer veiledning og konkrete eksempler fra Utdanningsdirektoratet om hvordan situasjoner bør vurderes i karaktersetting.
Lindenburger trekker frem noen dilemmaer.
– Hvordan kan vi måle utviklingen i fysisk-motoriske eller tekniske ferdigheter hos elever som allerede har høy måloppnåelse, og samtidig rettferdiggjøre dette i forhold til elever som viser stor progresjon fordi de starter på et lavere nivå? Hva legger vi i samarbeid og innsats? Hvordan definerer vi godt samarbeid, og hvor mye skal ferdigheter telle?
Ifølge Lindenburger kan dessuten innsats, samarbeid og ferdighetsnivå vurderes subjektivt etter hvilken lærer som underviser.
– Derfor er det viktig med profesjonsutvikling og diskusjoner om læreplanens gråsoner, både lokalt og regionalt, for eksempel i fagseksjoner eller på fagdager. Målet er å sikre rettferdighet og likhet i vurderingspraksis for alle elever, mener han.
Kontrabeskjed
Kroppsøvingsfaget fikk, som alle andre fag, nye læreplaner i 2020. Den høsten ble det sendt ut et støtteskriv for vurdering der det het at elevenes forutsetninger skulle være en del av vurderingsgrunnlaget i faget.
Men i april 2021 kom kontrabeskjeden: Elevenes forutsetninger skulle ikke være en del av vurderingsgrunnlaget.
Likevel er det fortsatt kompetansemål i kroppsøving som skal vurderes ut fra elevens forutsetninger.
I læreplanen etter 10. trinn står det for eksempel at «eleven skal utforske og gjennomføre trening som utvikler utholdenhet, styrke og bevegelighet ut fra egne forutsetninger.».
På vg3 står det at elevene skal «øve på og utvikle kunnskaper og ferdigheter i ulike bevegelsesaktiviteter ut fra egne forutsetninger».
Betyr det at en topptrent håndballspiller og en utrent elev begge kan oppfylle målet, og at læreren skal vurdere hvordan eleven jobber med å utvikle seg, ikke det absolutte resultatet?
– Når du sammenligner hva som står i kompetansemålene i læreplanene og i Utdanningsdirektoratets støtteskriv, er det lett å bli forvirret, sier Vinje.
– Jeg har forståelse for at mange lærere finner det utfordrende å gi karakterbegrunnelser når styringsdokumenter ikke samsvarer eller snakker samme språk.
Starter på karakteren 3
Forskergruppen FUSK har gjennomført flere undersøkelser blant lærere.
I en spørreundersøkelse fra 2022 oppga 16 av 55 lærere at de mener at elevene må ha svært gode ferdigheter i flere idretter for å få karakteren 6. 38 av 55 var uenige i det, og bare én lærer sa hen var usikker.
I en annen undersøkelse fra 2023 ba de 76 kroppsøvingslærere om å rapportere hvordan de vektla elevens ferdighetsnivå i flere bevegelsesaktiviteter ved karaktersetting.
Rundt en tredjedel svarte at ferdighetsnivå ikke var særlig viktig, mens en fjerdedel mente det var en viktig del av vurderingen.
– Bruken av karakterskalaen er også spesiell i dette faget. Det er et perspektiv lærerne løfter fram selv. Flere kroppsøvingslærere sier at oppmøte og deltakelse ofte er nok for en 3-er eller 4-er, sier Vinje.
Han forteller at han og forskerkollegene har diskutert problemstillingene med vurdering i faget under et dialogmøte med Utdanningsdirektoratet i juni.
Erlend Ellefsen Vinje er tydelig på hva han mener må gjøres:
– Kompetansemålene, Udirs kjennetegn på måloppnåelse og støtteskrivet om vurdering i kroppsøving er alle styringsverktøy lærere bruker, og mange elever kjenner. De må samsvare bedre enn i dag. I mitt hode kan ikke fremgang i seg selv være avgjørende for karakteren, sier han.
– Ferdighetsmessig fremgang, uavhengig om det er fysiske eller sosiale ferdigheter, vil ofte være et resultat av, eller en indikasjon på, at man øver eller trener på en god måte. Men det er kvaliteten på dette trenings- eller øvingsarbeidet vi må premiere; ikke graden av fremgangen i seg selv. Da vil vi også unngått den teoretiske muligheten å «straffe» dem som er på et generelt høyt ferdighetsnivå i utgangspunktet. Det ville da heller ikke vært en åpning for at det ville lønne seg å ikke gjøre så godt man kunne i starten av undervisningsforløpet, sier Erlend Ellefsen Vinje.
Ønsker flere fysiske tester
Elevene fra Bergen Maritime videregående skole er godt i gang ute på fotballbanen.
– Nå bytter dere side, roper Lasse Lindenburger fra sidelinjen, og elevene løper over på motsatt banehalvdel.
Blant dem er Linea Thorgrimsen (18), Askill Lyder (17) og Sigurd Dag Wake (17). De liker kroppsøving fordi faget gir et avbrekk fra mer stillesittende skolearbeid.
– Skulle dere ønske det var flere fysiske tester i kroppsøving?
– Ja, jeg skulle heller ønske det var fysiske tester enn teoretiske prøver, svarer Linea.
Elevene opplever at det ofte er lettere å få gode karakterer i kroppsøving enn i andre fag, men at det varierer ut fra hvilken lærer de har, og hva læreren legger vekt på.
Dette samsvarer med hva Lindenburger selv peker på.
– Siden faget mangler objektive tester, får innsats ofte stor betydning i vurderingen. Dette åpner for at også elever med lavere fysisk kapasitet kan oppnå gode karakterer. Elevenes ønsker og faktiske prestasjoner er to forskjellige ting. Lærernes oppgave er å legge til rette for at hver elev får mulighet til å vise sin fulle kompetanse i de ulike kompetansemålene, sier han.
– Hva med å bare fjerne karakterer i kroppsøving?
– Nei, man bør beholde karakterene. Å fjerne karakteren løser ikke utfordringene med vurdering i faget. Kroppsøving er et lærings- og danningsfag, der karakteren settes etter samspill med andre så vel som egen fysisk måloppnåelse, avslutter Lindenburger.
Vurderer endringer
Utdanningsdirektoratet lover kroppsøvingslærerne avklaringer. Det kan være aktuelt å justere læreplanen.
– Det kan være flere årsaker til at karaktersnittene i kroppsøving øker, men det er sannsynlig at det har sammenheng med at faget har endret seg over tid. Blant annet legges det nå mindre vekt på idrett og fysisk-motoriske ferdigheter i faget og i vurderingen. Det kan ha ført til at flere elever mestrer faget bedre nå enn tidligere. Kroppsøving er ett av få fag hvor også innsats er en del av vurderingsgrunnlaget, skriver Hedda Birgitte Huse, direktør for Avdeling for rammeplaner og læreplan grunnskole i Utdanningsdirektoratet i en e-post til Utdanning.
Hun sier de har stor forståelse for at det kan være krevende å vurdere elevenes kompetanse og sette karakterer i kroppsøving.
– Læreplanen har mange åpne kompetansemål, i tillegg til at innsats skal være del av vurderingen. Læreplanen gir lærerne stor metodisk og faglig frihet, men vurderingsgrunnlaget kan samtidig oppleves som komplekst.
Huse skriver at de lytter til innspillene de får.
– Vi vurderer nå hvilke avklaringer og tydeliggjøringer knyttet til læreplanen og vurdering i faget skoler og lærere opplever mest behov for, og hvordan dette best kan formidles. Vi vil også se på det nevnte støtteskrivet. På litt lengre sikt kan det også være aktuelt å vurdere justeringer i læreplanen og vurderingsordningen i faget.
