Kroppsøving: kanskje det mest misforståtte faget i skolen

I takt med at vårmånedene melder sin ankomst og karakterene i kroppsøving skal settes, dukker vurderingsdebatten opp igjen. I kommentarfelt, kronikker og nettaviser blusser gamle misforståelser opp, og det blir tydelig at mange har et foreldet bilde av hva kroppsøvingsfaget faktisk er.

Vurderingsdebatten er ikke bare en diskusjon om vurderingsformer, men om kjernen i faget hva det er, og hva det ikke er. Flere misforståelser preger fremdeles oppfatningen av faget. Misforståelsene kommer fra elever, foreldre, politikere og til tider også skolen selv. Hva betyr egentlig «innsats» og «kompetanse» i kroppsøving? Hvorfor forbindes faget stadig med idrett, ballspill og prestasjon, og hva er det kroppsøving egentlig skal handle om? Flere sentrale begreper må tydeliggjøres dersom vi skal forstå kjernen i kroppsøvingsfaget.

Kroppsøving er ikke det samme som idrett og ballspill

Det er fortsatt mange som tror at kroppsøving først og fremst handler om idretter og ballspill. De fleste kjenner faget som ballspillpreget fra sin egen skolegang. Åpner man dagens læreplan (LK20) og ser på kompetansemålene, blir det raskt tydelig at dette er en grov forenkling eller misforståelse. Selv om Idrett og tradisjonelle ballspill nevnes i liten grad i læreplanen, dominerer de ofte timene.

Det er et nært slektskap mellom kroppsøving og idrett, men formålet med de to er ulikt. Idretter og ballspill kan ses på som kroppsøvingsfagets verktøykasse, de brukes som middel for å undervise i temaer som samarbeid, fair play og helse.

Ferdigheter i disse aktivitetene er derimot ikke et mål i seg selv. I kroppsøving brukes aktivitetene for å nå et større mål, for eksempel kan styrketrening brukes for å lære om helse, eller ballspill for å utvikle samarbeid, kommunikasjon og taktisk forståelse. Det viktige er ikke hvilken aktivitet som gjennomføres, men hva elevene lærer gjennom aktiviteten.

Aktiviteter i kroppsøving må alltid ha et pedagogisk og overordnet formål som strekker seg utover selve aktiviteten. Når ballspill brukes, skal det ikke være for å finne ut hvem som hopper høyest eller scorer flest mål, men for å utvikle elevenes kompetanse i tråd med læreplanen. Kroppsøving kan undervises helt uten ballspill, og likevel oppfylle læreplanen. Aktivitetene er først og fremst et middel, ikke målet.

Hva betyr det å være «kompetent» i kroppsøving?

Kompetansebegrepet er mye diskutert i faget og kan for mange, meg selv inkludert til tider virke forvirrende. Kompetanse er kanskje det mest uklare, men samtidig ett av det mest sentrale begrepene i faget. Hva vil det egentlig si å være «kompetent» i kroppsøving?

En utbredt misforståelse er at kompetanse først og fremst handler om fysiske prestasjoner, som å løpe raskt, hoppe høyt eller mestre ulike ballspill. Denne snevre forståelsen henger trolig sammen med fagets historiske forankring i idrett, som har bidratt til å «idrettifisere» kroppsøving og skape et feilaktig bilde av hva det innebærer å være kompetent i faget.

Læreplanen bygger på OECDs forståelse av kompetanse, som definerer kompetanse som en helhetlig evne til å bruke kunnskap, ferdigheter og holdninger i ulike sammenhenger. Kompetanse handler altså ikke bare om å gjøre, men også om å forstå hvorfor og hvordan man gjør noe, reflektere over egne erfaringer og utvikle et bevisst forhold til egen bevegelse og fysisk aktivitet. I kroppsøving betyr dette at elevene ikke bare skal kunne gjennomføre en øvelse, men også forstå hensikten bak, se sammenhenger og kunne vurdere hvordan og hvorfor i møte med aktiviteter.

Mange elever tror at kompetanse i kroppsøving først og fremst handler om å prestere fysisk. Å være kompetent i kroppsøving handler derimot om å kunne utfordre seg selv, reflektere over egen utvikling, samarbeide med andre og ta ansvar. Det handler om å kunne vurdere sammenhenger mellom kropp, bevegelse, trening og helse, og å gjøre bevisste valg for egen aktivitet og livsstil. Kompetanse i kroppsøving handler også om å kunne øve på og delta i ulike bevegelsesaktiviteter og friluftsliv, sette seg mål og gjennomføre dem, inkludere og medvirke til fremgang for andre og utfordre sin fysiske kapasitet.

Kompetanse handler like mye om sosiale og kognitive ferdigheter som om fysiske, og det er denne helheten vi som lærere skal vurdere som kompetanse. Kroppsøving handler derfor om å utvikle en bred, helhetlig kompetanse og legge grunnlaget for en allsidig danning og kompetanse for å drive en aktiv livsstil.

Innsats er mer enn å «gi alt»

Innsats er en del av kompetansen i faget, og teller derfor inn i vurderingen.

Det er lett å tenke at innsats i kroppsøving kun handler om å gi alt fysisk, å løpe fort, ta flest repetisjoner eller aldri gi seg. Ifølge lærerplanens støtteskriv for vurdering i kroppsøving har innsats en langt bredere betydning. Innsats handler om å vise selvstendighet, utfordre seg selv og samarbeide med andre. Det innebærer å fortsette å øve selv om man ikke får det til, og å bidra til at også andre kan oppleve mestring og fremgang. Elevene skal vise at de tør å prøve, lære av erfaringer og bidra til et trygt og inkluderende læringsmiljø. Innsats i kroppsøving handler derfor like mye om sosialt samspill, læringsvilje og personlig utvikling. Innsats er altså langt mer komplekst enn bare det å presse seg fysisk, og må derfor også forstås og vurderes som en sammensatt ferdighet.

Fra misforståelser til forståelse For å forstå kroppsøvingsfaget må vi begynne å snakke om det med riktige ord. Vi må forstå hva faget faktisk handler om, hva elevene vurderes etter, og hva som ligger til grunn i læreplanens kompetansebegrep. Kroppsøving er ikke «bare gym». Altfor mange misforstår fortsatt faget og reduserer det til ballspill, fysisk prestasjon eller et friminutt forkledd som fag.