Norsklærere liker forslag til innholdslister

Jonas Bakken er professor i norskdidaktikk og leder for faggruppen som har tatt for seg norskfaget. Han har sett gjennom svarene som gjelder innholdslister i norsk for barneskolen og kan konstatere at responsen er god.

– De fleste av uttalelsene kommer fra skoler og lærere, og disse gir uttrykk for at innholdslisten er både nyttig og relevant, og at dette er noe de kommer til å bruke. De opplever også at det er en god balanse mellom klassiske og moderne tekster. Jeg var på forhånd usikker på om dette ville være noe skolene ville ha, men det ser altså ut til at vi har truffet riktig her, sier Bakken.

En del av svarene kommer også fra personer og institusjoner utenfor skolen, og her finner man i større grad forslag til endringer.

– I svarene fra universitets- og høyskolefeltet er flere opptatt av å få inn mer av den eldre klassiske litteraturen og legger mindre vekt på nyere litteratur. Mens biblioteker og andre som arbeider for barns leseutvikling, er gjerne opptatt av å få inn ny litteratur som kan engasjere barn og unge. En tredje gruppering er ulike interesseorganisasjoner som ønsker å få inn mer litteratur innenfor sine områder. Det kan være kristne verdier, litteratur på nynorsk eller litteratur som understreker det nordiske fellesskapet, sier Bakken.

– Du har uttalt at innholdslistene har to ulike mål, å bidra til å styrke den felles litteraturarven og det å være en hjelp til nyutdannede lærere. Hva er viktigst?

– Det overordnede er å bidra til et felles referansegrunnlag når det gjelder kulturarven. Men om dette også kan være en hjelp for nyutdannede lærere, så kan det betraktes som en positiv tilleggseffekt.

– Kan disse innholdslistene betraktes som et forsøk på å etablere en kanon for skolen?

– Innholdslistene skiller seg fra en tradisjonell kanon, blant annet ved at de knytter seg til bestemte deler av skolens kompetansemål. Dessuten skiller de seg fra en tradisjonell kanontankegang ved at de ikke bare legger vekt på å hente fram verker fra den tradisjonelle norske kulturkanon. Det viser seg ved at vi har lagt vekt på å ha med tekster fra ulike nasjonale minoriteter som skogfinner og kvener og fra den samiske litteraturen. Slik sett kan innholdslistene betraktes som en utvidelse, en dreining mot et mer inkluderende fellesskap, sier Bakken.

Innholdslistene for norsk i barneskolen har vært på høring med frist i april. Men Bakken forteller at man faktisk vil få enda en mulighet til å uttale seg. Når innholdslisten for ungdomsskolen er ferdig, blir det en ny innspillrunde, og hele listen vil være klar for bruk i skolen fra sommeren 2027.