Barnehagen taper for skolen – mange flykter, få søker

Det har vært vanlig å omtale mangel på grunnskolelærere og barnehagelærere som isolerte fenomener. En ny rapport og nye tall fra Samordna opptak viser hvor nær de er forbundet.

Ifølge en NTB-melding, gjengitt på Utdanningsnytt.no 3.3., flykter barnehagelærere fra yrket. En fluktvei er videreutdanning som gir grunnlag for undervisning i grunnskolen: «Barnehagelærere som tar videreutdanning rettet mot skolefag, som for eksempel norsk og engelsk, forsvinner nesten helt fra barnehagen. Kun 1,4 til 3,9 prosent av disse jobber i sektoren etter endt utdanning.» 

Ifølge en pressemelding fra Universitetet i Stavanger er dette resultatet basert på «… registerdata fra SSB for alle personer født etter 1945 som enten har fullført barnehagelærerutdanning fram til og med 2023, har påbegynt slik utdanning mellom 2012 og 2023, eller har vært ansatt i en barnehage i minst ett av årene mellom 2012 og 2023». Det er altså tale om data som ligger noe tilbake i tid. Siden det er tale om barnehagelærere som tar skolefag, må vi regne med at mange av dem har flyktet til skolen.

Den såkalte sluttstatistikken for frammøtet til høyere utdanning i 2025, som er det første året etter at grunnskolelærerutdanningene ikke lenger har opptakskrav, gir helt ferske opplysninger om rekruttering til skole og barnehage. Nå trenger ikke de med svake karakterer å ta en omvei via barnehagelærerutdanning dersom de vil bli grunnskolelærere. Tallene viser da også at mange ikke tar omveien: I 2025 var barnehagens andel av dem som møtte til barnehagelærerutdanning eller grunnskolelærerutdanning litt over en 35 prosent. Dette er vesentlig lavere enn i 2023, da det tilsvarende tallet var 48 prosent. (Samordna opptak oppgir ikke tall for 2024, fordi man ikke samlet inn tall fra de lokale opptakene til grunnskolelærerutdanning det året; som kjent åpnet departementet for slike opptak sent i prosessen.)

Et viktig hovedtall er at hele 97 prosent av studieplassene på GLU 1-7 ble fylt opp i 2025, mot bare 62 prosent i 2023. Sluttstatistikken oppgir frammøtet for hvert enkelt studietilbud. Det mest påfallende for er det svake frammøtet på Vestlandet: Sogndal 43 prosent, NLA Bergen 46, Stord 47 og Volda 50. NLA Oslo har det laveste frammøtet, 37 prosent. Bodø ligger også relativt lavt, med 63 prosent. Tromsø og Alta har godt frammøte.

På GLU 5-10 ble 77 prosent av plassene fylt opp; det er betydelig opp fra 2023, da frammøtet var 56 prosent. Et særtrekk er her at også de største institusjonene har mange tomme plasser på noen av sine tilbud; NTNUs tilbud i norsk ligger lavest, med 53 prosent frammøte. Vestlandet ligger lavt også her: Sogndal har 30 prosent frammøte, Volda 33, Stord 39, NLA Bergen 40. To av de fire lærestedene i nord ligger også lavt: Tromsø har bare 37 prosent frammøte; Bodø har 57. Nesna har 88 prosent på sitt spesielle tilbud for trinn 1-10; Alta har også godt frammøte.

Mens begge grunnskolelærerutdanningene altså har vesentlig bedre frammøte enn i 2023, viser tallene for fylte studieplasser for barnehagelærerutdanningene en nedgang, til 58 prosent i 2025, mot 63 prosent i 2023. Det mest fremtredende trekket er at frammøtet er svært godt ved enkelte deltidstilbud: NLA Oslo 180 prosent, Hamar 140, Bodø 103. Men dette gjelder ikke alle slike tilbud – et i Levanger er nede på 30 prosent.

Det kan se ut som at det er denne typen utdanning som regjeringen vil satse på å for å få flere barnehagelærere: Statsråd Aasland sa til Khrono 2.8.25: «Vi ser at tilbudet med arbeidsplassbasert utdanning, der man tar denne bacheloren over fire år, samtidig som man er i jobb, blir stadig mer populær. Arbeiderpartiet har økt antall studieplasser innenfor dette fra 100 til 360 de siste årene». Men det altså ikke gitt at slike tilbud får tilstrekkelig med søkere. Og 360 studieplasser er ikke særlig mye når det planlegges 2445.

Bemanningsnormene for både grunnskole og barnehage diskuteres jevnlig. Tallene ovenfor viser at grunnskolen ligger bedre an enn barnehagen for å kunne innfri normene. Når det dessuten tas med i betraktningen at alle er enige om at det bør være en utdannet lærer til stede i alle klasserom, mens spørsmålet om hvilken andel av de ansatte i barnehagen som må ha lærerutdanning, ikke på tilsvarende måte har et helt entydig svar, vil nok barnehagen tape for skolen.

Det helt sentrale er at rekruttering av lærere til barnehage og grunnskole er nært forbundet. Det store spørsmålet er da om det er mulig å øke disse sektorenes samlede andel av søkermassen. Det er neppe ønskelig å rekruttere enda flere skolesvake studenter til femårig masterutdanning for grunnskolelærere. Å rekruttere fra denne gruppen til barnehagelærerutdanning kan gå utover rekruttering til ikke-akademiske yrker der det også trenges folk. 

De som vil bli lærere, ønsker å jobbe med mennesker, slik også sykepleiere ønsker. Av de store yrkesgruppene er det denne gruppen som antakelig ligger læreryrkene nærmest. Men at flere skulle søke til læreryrkene på bekostning av sykepleie er ikke noen gunstig løsning, selv om et er mulig å tenke seg at noen sykepleier-oppgaver kan overføres til hjelpepleiere, tilsvarende at det er mulig å tenke seg en annen fordeling mellom barnehagelærere og assistenter.

Samlet sett er det grunnskolen som stiller et absolutt krav. Det er nærmest en naturlov at skolen må ha en voksen i hvert klasserom. I barnehage og sykepleie er det større slingringsmonn. Naturlover kan man ikke endre. Men søknadsmønsteret kan endres dersom det gjøres endringer i lønns- og arbeidsforhold. Å endre arbeidsforholdene er et langt lerret å bleke. Men lønnsoppgjøret er like om hjørnet … .