Nasjonale prøver gir ikke nødvendigvis bedre styring av skolen

Leder av Stortingets utdannings- og forskningskomité, Mathilde Tybring-Gjedde, uttaler i Dagsavisen før påske at hun er «dypt bekymret for at vi ender opp med å styre norsk skole i blinde» dersom regjeringen får gjennomslag for sitt forslag om å slutte med nasjonale prøver.

Tanken med forslaget er å erstatte disse med andre typer prøver som lærerne selv kan velge å bruke som et verktøy i sin undervisning. Nasjonale prøver har nå en dobbel funksjon: rapportere oppover til myndigheter om tilstanden i norsk skole og synliggjøre for læreren hva elevene kan. 

Vi har nå hatt nasjonale prøver i over 20 år, og effektene har latt vente på seg.

I stedet for å gi myndighetene oversikt over tilstanden i skolen, kan prøvene tilsløre virkeligheten og gi et falskt bilde. Klasseromsaktivitetene kan vris i retning av det som er målbart, noe som lett fører til at viktige deler av skolens mandat prioriteres ned. 

Et annet spørsmål det er viktig å stille, er om skolen i det hele tatt lar seg styre av stortingspolitikere. Lærere har fått et mandat av myndighetene og må få den tilliten som trengs for å fylle dette mandatet.

Når det gjelder den enkelte klasse og den enkelte elev, kan jeg berolige Tybring-Gjedde med at norske lærere er svært kompetente, og evner godt å se alle elevene. Det er sjelden lærerne får noen overraskelser av resultatene av de nasjonale prøvene. Lærerne kjenner elevene sine.

Mathilde Tybring-Gjedde bør lytte til lærerne og Utdanningsforbundet i denne saken. De har lenge tatt til orde for at lærerne selv må få bestemme bruken av de pedagogiske verktøyene de mener er nødvendige for å oppfylle samfunnsmandatet. Derfor er det en helt riktig prioritering å skrote de nasjonale prøvene. De er kostbare, upålitelige og skaper stress og et dårlig læringsmiljø for elevene.

Halvparten av lokalpolitikerne mener det blir kutt i skolene uten lærernormen

DEBATT Nasjonale prøver

Nye læringsstøttende prøver – reell forbedring eller kostbar navneendring?