– Tomme plasser på barnehagelærer­utdanningen handler om status, lønn og arbeidsforhold

I går kunne vi lese at rekrutteringen til barnehagelærerutdanningene fortsetter å stupe og at svært mange studieplasser står tomme.

– Svikten i rekrutteringen må ses i sammenheng med yrkesstatus, lønn og arbeidsforhold for barnehagelærere, sier hun i en kommentar til Utdanningsnytt. 

I 2023 sto en tredel av studieplassene tomme i september. I år har tallet økt til nær 40 prosent av plassene, skrev Khrono i går. Tallene viser at antall studenter som møtte til barnehagelærerutdanningens første år, har falt fra 1813 i 2023 til 1489 – en reduksjon på 324 studenter.

Lorentzen forventer at regjeringen kommer på banen med kraftfulle tiltak. To viktige stikkord for en bedre rekruttering til yrket er lønn og tid.

– Dersom myndighetene ønsker å få flere studenter til å velge barnehagelærerstudiet er det umulig å se bort fra det åpenbare; lønn virker rekrutterende, sier Lorentzen.

Hun mener at en kraftig lønnsøkning vil få flere til å velge å bli barnehagelærere.

– Dette sammen med bedre bemanning, slik at det blir mulig å gjøre jobben på en god måte og ha tid til å planlegge de pedagogiske aktivitetene er også helt nødvendig for at yrket skal oppleves som bedre.

Lorentzen mener også at flere kortsiktige tiltak som kan være rekrutterende bør ses på.

– Det kan være lønn under utdanning, stryke studiegjeld etter fullført utdanning, eller en ordning der deltidsstudier over fire år med 50 % arbeid og full lønn, mot bindingstid i kommunen.

Det er også verdt å merke seg at stadig flere barnehagelærere i Norge tar masterutdanning, men det finnes ikke i dag noen formelle strukturer som sikrer disse økt inntekt, endret ansvar eller hevet status.

En rapport fra 2022, basert på svar fra over 1500 styrere, slår fast at de aller fleste barnehagelærere som tar master ikke får egne arbeidsoppgaver.

– Dermed kan barnehagelærerstudiet oppleves som en utdanning uten videre karrieremuligheter. Dette kan det gjøres noe med, sier Lorentzen.