Vi må ta ungdommene på alvor ved å sette tydelige rammer, stille krav og ta tilbake voksenrollen vår

Vi må ta ungdommene på alvor ved å sette tydelige rammer, stille krav og ta tilbake voksenrollen vår.

• Aldri før har vi hatt flere digitale plattformer å være sosiale på, enn i dag.
•  Aldri før har sosiale medier gitt oss mer informasjon, enn nå.
• Aldri før har verden stått mere tilgjengelig for oss, enn nå.
•  Aldri før har hjelpen vært nærmere om kriser skjer i livet, enn nå.

Vi har med andre ord aldri hatt så mange muligheter til å lykkes i livet og ta gode valg, som akkurat nå. Men samtidig kan man også understreke;

• Aldri har vi hatt mere sosialt utenforskap, enn nå.
• Aldri har vi hatt flere selvmord og selvmordsforsøk, enn nå.
• Aldri har tallene for mobbing i skole og arbeidsliv vært høyere, enn nå.
• Aldri har så mange elever lidd av ufrivillig skolefravær, enn nå.
• Aldri har radikaliseringen blant ungdom vært mere tydelig, enn nå, ved at ungdom rekrutteres til alvorlig kriminalitet via SoMe,
• Aldri har så mange jaget det perfekte livet som nå.
• Aldri har utenforskap hatt så store konsekvenser, enn nå.
• Aldri før har underholdningsbransjen laget flere konfliktskapende og polariserende underholdningsprogram på TV, enn nå.
• Og aldri før har informasjonen ungdommen får fra sosiale medier som TikTok vært mere skadelig, enn akkurat nå.

Er ikke dette et særdeles stort paradoks?

Når 12-13 åringer kaster granater på bestilling fra organiserte kriminelle, er det noe i meg som har lyst til å rope HØYT at vi har mislyktes med det mest elementære i samfunnet vårt, nemlig samhold, inkludering, dannelse, oppvekst og ikke minst integrering.

Vi har blitt et eneste stort konkurranse og prestasjonssamfunn, som er så opptatte av å konkurrere om valørene på karaktekortet og av å bygge karriere og fasade, at vi rett og slett har glemt å bygge selve karakteren i oss selv. Vi har blitt mere opptatt av utdannelse, enn dannelse.

• Samhold og inkludering skapes ikke ved å bygge fasader i SoMe.
• Samhold og inkludering skapes ikke ved å lage polarisering i samfunnsdebatten.
• Samhold og inkludering skapes ikke av et ensidig søkelys på akademisering av samfunnet.
• Samhold og inkludering skapes ikke ved at influensere, komikere, samfunnsdebattanter og en kynisk underholdningsbransje, setter mennesker opp mot hverandre, bare for moro skyld.
• Samhold og inkludering skapes ikke ved å øke straffene for unge lovbrytere.

Samhold skapes når vi løfter blikket vårt ut av SoMe og inn i den virkelige verdenen og anerkjenner kampen hver og en av oss kjemper hver dag for å føle seg bra NOK. Samhold skapes når vi skjønner at vi alle er avhengig av hverandre for at samfunnet vi lever i skal fungere.

Samhold skapes ved å tørre å snakke om det som føles vanskelig, ved å ta den vanskelige samtalen når det trengs.

En felles aksept om at alle mennesker har lik verdi.

• Inkludering handler om å anerkjenne og akseptere ulikhetene i samfunnet.
• Inkludering handler om å omfavne det sære og spesielle.
• Inkludering handler om å se på nevrodivergente som en ressurs, ikke en byrde.

Derfor vil ikke flere sosiale plattformer føre til økt grad av inkludering og samhold, så lenge plattformene spiller på polaritet, narsissisme, hat eller fremmedfrykt

Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre sitt for at vi skal evne å se det perfekte uperfekte i hver enkelt av oss.

For når alt kommer til alt, handler det om å være bra NOK.

 At man kan dyrke det perfekte uperfekte, heller enn å jage det uoppnåelige.

Derfor må skole, yrkes og samfunnsliv, representert ved landets politikere, enes om å skape en oppvekst, der ungdommen opplever å bli sett og stilt realistiske krav til.

Derfor må vi tenke riktig type, ikke lengst mulig utdanning.

Derfor må vi anerkjenne yrkesvalgene ungdommene våre ønske å ta, nettopp fordi de skal følge egne drømmer, ikke skolens, samfunnets eller foreldrenes.

Derfor må vi evne å inkludere ungdommen i sin egen oppvekst og ta dem på alvor, uansett hvilken type bagasje de bærer med seg, før de havner i uønskede miljøer med fare for radikalisering, slik vi er vitne til i disse dager.

Noe annet vil dytte ungdommen utfor stupet og vi vil alle være medskyldige i fallet.

I 2024 var det 727 sjeler som valgte å forlate oss. 139 av disse var under 30 år som alle falt utfor stupet.

De følte seg aldri bra NOK.

La årene som kommer bli perioden som blir husket for at vi klarte å snu denne trenden.

Radikalisering løses ikke med økte straffer for ungdommen.

Kampen mot radikalisering, selvmord og utenforskap vinnes ikke ved å rasere fritidstilbudene til ungdommen eller legge ned skoler, slik Ringsaker kommune og andre kommuner i landet vårt holder på med i disse dager.

Kampen vinnes ikke ved å sette elever med særskilte behov inn i egne innhegninger i skolegården, slik Fredrikstad kommune gjør denne høsten.

Den kan bare vinnes om vi våger å ta ungdommene på alvor ved å gi dem gode oppvekstsvilkår med inkluderende skoler preget av ulike yrkesgrupper som er rustet til å håndtere mangfoldet av elever og ved tilby dem et variert tilbud av fritidsaktiviteter.

Den kan bare vinnes om vi har et handlekraftig politi med nok ressurser til å slå HARDT ned på bakmennene som bruker ungdommen vår på denne motbydelige måten.

Det er nettopp der straffene bør ØKES for å eliminere de organiserte kriminelle nettverkene, ikke ved å øke straffen for sårbar ungdom som står på vippebrettet mellom ytterligere kriminell aktivitet og et voksenliv preget av gode valg.

Den kan bare vinnes om vi har et barnevern som er til stede for sårbare ungdom på en inkluderende måte, uten å være stigmatiserende.

Den kan bare vinnes om vi har et helsevesen som klarer å fange opp sårbar ungdom før de går til grunne.

Den kan bare vinnes om vi som samfunn evner å slå ring rundt ungdommen ved å vise omsorg, til å inkludere, sette tydelige rammer, stille realistiske krav og ta tilbake voksenrollen vår.

Da viser vi at vi er til stede for ungdommen også når utenforskap og radikalisering truer.

Ungdommen trenger og ønsker nemlig veiledning fra voksne gode rollemodeller, ikke et strengere strafferegime som kun virker som en ytterligere rekruttering til den kriminelle underverdenen.

Det er tross alt mye bedre og billigere å forebygge enn å reparere, men da må samfunnet med foreldre, skole, politi, helse, barnevern og ikke minst politikere være lengst framme i skoa og det er ikke alltid fasiten i dag.

Nå er tida inne for å våge å være en tydelig voksen og den jobben starter med deg og meg!

La oss sammen være til stede for ungdommen og hjelpe dem med å ta gode valg.

 Gode valg som bygger morgendagens samfunn.

Et samfunn der utenforskap og radikalisering ALDRI mer bør få rotfeste hos ungdommen vår.