– Risikerer at grensene for hva som regnes som lærerutdanning blir utydelig

– Det er veldig bra at lærerutdanningene utforsker nye og bedre måter å styrke praksis og koblingen mellom utdanning og yrke på, sier leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll. 

Denne uka ble det kjent at Universitetet i Sørøst-Norge får teste ut tre nye typer lærerutdanning.  Felles for de tre er mer praksis og tettere samarbeid med skolene, og utdanninger som gir undervisningskompetanse i flere fag og på flere trinn.

Minister for forskning - og høyere utdanning, Sigrun Aasland, er begeistret for pilotene. 

– Det viser at vi har ambisjoner for studiet i seg selv og for læreryrket. Lærerstudenter har etterspurt mer praksis og mer praksisnær undervisning. Det vil de nå få teste ut ved USN. Jeg har dessuten troen på at denne typen utdanninger kan gjøre overgangen fra studiene til yrket lettere, sier hun.  Mer praksis kan være et viktig bidrag til bedre lærerutdanning, sa hun til Utdanningsnytt torsdag. 

Det siste er ikke Utdanningforbundets leder helt enig i. 

– Vi deler ikke en oppfatning av at utfordringene i lærerutdanningene, og dermed rekrutteringen til læreryrket, først og fremst skyldes mangel på nytenkning og alternative veier inn i yrket. Lærerutdanningsmiljøene er vel blant dem i Universitets- og høyskolesektoren som oftest har snudd seg rundt og tenkt nytt, sier Røsvoll.

– Rekrutteringsutfordringene til lærerutdanningene skyldes i liten grad selve utdanningene. De handler først og fremst om attraktiviteten i læreryrket – om arbeidsvilkår, tid til kjerneoppgavene, profesjonelt handlingsrom og tillit til lærerprofesjonen. Skal flere velge læreryrket, og bli værende, må disse forholdene bli mye bedre. 

– Kan svekke kvaliteten

Dessuten, sier Røsvoll, så finnes det allerede i dag et mangfold av utdanningsløp og ordninger for å bli lærer. Han advarer mot å teste ut for mange nye veier. 

– Når det nå prøves ut ytterligere alternativer, stiller det høye krav til nasjonal oversikt og tydelige rammer. Uten en klar felles struktur og profesjonskjerne risikerer vi at grensene for hva som regnes som lærerutdanning blir utydelige, noe som kan svekke både kvaliteten, forutsigbarheten og tilliten til utdanningene – for studenter, arbeidsgivere og profesjonen selv.

Lærerlederen sier han har stor forståelse for behovet for lokale tilpasninger, men minner om at lærerutdanningene ikke bare svare på dagens regionale behov, men kvalifisere lærere for framtidens skole og for arbeid i hele landet. 

– Det også pågår nå et nasjonalt arbeid med nye rammeplaner for lærerutdanningene. Utprøvingene må ses i sammenheng med dette arbeidet og bidra til å styrke en felles profesjonskjerne på masternivå, sier Røsvoll. 

Kun 91 studenter møtte til 248 plasser: – Har fjernet mye av lærergleden

DEBATT 

Femårig lærerutdanning gir bedre lærere – og bedre skole