Femårig lærerutdanning gir bedre lærere – og bedre skole

Gaute Hovtun skriver i sin kronikk «Masterkravet gjør ikke lærerne bedre – bare færre» at «vi må tilbake til der masteren var en mulighet, ikke et hinder».

Jeg skal i det følgende forklare hvorfor det ikke er lurt å kaste seg på nostalgi-trippen til Hovtun. Ting var ikke nødvendigvis bedre før:

1. En masterutdanning gir lærere som er bedre rustet til å møte utfordringene i yrket framfor en lærer med kortere utdanning. I evalueringer av de nye grunnskolelærerutdanningene er det ikke slik at funn peker i retning av at det å lage en masterutdanning var et dårlig valg. Tvert imot. Nokut skriver i sin evaluering av de nye femårige grunnskolelærerutdanningene: Evalueringsprosessen og resultatene gir ingen indikasjoner på at veivalget som ble gjort i 2017 var feil eller at det oppleves som viktig å endre på det veivalget. Tvert imot er komiteens oppfatning at respondenter støtter opp om en forståelse av norsk grunnskolelærerutdanning som «academic and practical» […].
2. Finnes egentlig «Kari»? Hovtun gir oss lærerstudenten «Kari» som ikke makter å skrive master etter 4,5 år i utdanningen, og som så slutter. Vi har frafall i utdanningene, men svært få studenter slutter de siste to årene i mastersyklusen, og strykprosenten på masteroppgavene er lav. De som faller ut, gjør dette tidlig i studiet. «Kari» må betraktes som et sjeldent tilfelle – heldigvis.
3. De som ikke fullfører utdanningen sin, kan ikke bli grunnskolelærer. Dette er jo trist, men på ingen måte unikt for denne utdanningen. De som slutter på sykepleier-, tannlege- eller barnehagelærerutdanning – blir heller ikke noe av dette. Sånn må det nesten være. Likevel går det an å bruke deler av utdanningen videre – for eksempel i en bachelorgrad.
4. Vet vi om det å kutte studietiden bedrer rekrutteringen til studiet? Studentene ser på yrket de skal ut i, og vurderer deretter om det er verdt studieinnsatsen. Rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket har tidvis vært veldig utfordrende lenge før grunnskolelærerutdanningene ble femårige. Lærerjobben gjøres attraktiv gjennom den utdanningspolitikken som til enhver tid føres og gjennom lønns- og arbeidsforhold. Det er viktig at jobben lærere gjør blir verdsatt, og at de har rammer til å utføre den på en god måte.

Masterutdanning øker innsikten, modningen og profesjonaliteten til de kommende lærerne – og burde gi læreryrket mer anerkjennelse, ikke mindre, slik Hovtun impliserer. Samtidig er vi ikke i mål med ambisjonene våre: Det trengs mer praksisnærhet i studieløpet og flere masteroppgaver som er tettere på skolehverdagen. Dette jobber vi videre med, slik at alle kan stille seg bak masterutdanningen som jo er et stort løft i utviklingen av lærerprofesjonen.

Masterkravet gjør ikke lærerne bedre – bare færre

Styrka praksiskrav i lærarutdanningane er akademisk risikosport