Å følge en tabell er ikke det samme som å ha en tariffavtale

Kristelig Folkeparti ønsker at det skal bli lettere å etablere private skoler på et religiøst grunnlag. I sitt partiprogram skriver de:
«(…) det er viktig at foreldre har mulighet til å velge en skole som er et alternativ til den offentlige skolen dersom de ønsker det. Derfor er KrF opptatt av gode vilkår for friskoler som bygger på et religiøst eller pedagogisk alternativ. Slike skoler utgjør et viktig supplement til den offentlige skolen.»

Utdanningsforbundet har også en klar politikk. Vi mener at en felles, gratis skole for alle er en grunnstein i velferdsstaten. Samtidig anerkjenner vi at noen elever har behov for å gå i en annen skole på bakgrunn av livssyn eller en annen pedagogisk tilnærming til læreplanen og fagene. 

Derfor mener vi at private skoler skal være et supplement til den offentlige fellesskolen.

Friskoler uten tariffavtale

I Trøndelag er det i dag 13 kristne friskoler. Dette er åtte rene grunnskoler, to videregående skoler som også har et grunnskoletilbud og tre rene videregående skoler. Det er kun fire av disse kristne friskolene som har en tariffavtale for sine lærere. Hva skyldes det at de kristne friskolene i Trøndelag i all hovedsak ikke har en tariffavtale for sine lærere?

Som fagforening mener vi at et organisert og regulert arbeidsliv er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen. Utdanningsforbundet arbeider for at alle lærere skal være omfattet av en tariffavtale. I vårt arbeid for medlemmene i kristne friskoler opplever vi skepsis og motstand for å få på plass tariffavtale.

Leder i Kristelig Folkeparti, Dag Inge Ulstein, uttalte nylig at KrF vil støtte en regjering bestående av blant annet Høyre og Fremskrittspartiet. Dette er partier som ønsker et frislipp av private skoler om de får flertall ved høstens stortingsvalg. Når vi vet at 2/3 av de private skolene i Norge ikke har tariffavtale, er vi som tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Trøndelag bekymret for arbeidsvilkårene også i de kristne friskolene. 

Arbeid på kveld og i helger uten økonomisk kompensasjon er ikke uvanlig. Noen kristne friskoler uten tariffavtale hevder at de «følger tariff» fordi de bruker minstelønnstabellen fra offentlig skole. Dette er misvisende. Å følge en tabell er ikke det samme som å ha en tariffavtale. 

Uten en tariffavtale står lærerne svakere. De har dårligere oppsigelsesvern, mindre medbestemmelse gjennom tillitsvalgte og ofte svakere lønnsutvikling. Mange av disse skolene gjennomfører ikke jevnlige lønnsforhandlinger slik det gjøres i det offentlige. Og hvordan er det egentlig med livsfasepolitikk og kontaktlærertillegg ved de kristne friskolene som ikke har en tariffavtale?

Økonomiske motiv?

Vi er bekymret for at det kan ligge økonomiske motiv bak å ikke inngå en tariffavtale. For slik kan de kristne friskolene få et konkurransefortrinn. I beste fall handler det om uvitenhet fra eierne sin side om hva det betyr å ha en tariffavtale. 

Vi vil oppfordre KrF til å ansvarliggjøre eierne av de kristne friskolene til å tilby tariffavtaler til alle sine ansatte.

Et argument som vi er kjent med at eiere av kristne friskoler bruker i dialogen med sine lærere er: «en tariffavtale er i strid mot kristne grunnverdier.» Et annet argument som går igjen, er at det er for dyrt  skolen å ha en tariffavtale. Dette møter vi overraskende nok ikke i like stor grad i dialogen med andre private skoler når det gjelder å få på plass en tariffavtale. Hvorfor er det slik? Når skolene har de samme tilskuddssatsene.

I KrF sitt partiprogram står det: (…) «Fortsette og forsterke trepartssamarbeidet mellom arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og det offentlige som viktig virkemiddel for å nå målene om et ryddig og inkluderende arbeidsliv.»

Vi ønsker å ta KrF sitt program på alvor. Da håper vi at KrF kan slå fast at et ordnet arbeidsliv ikke er i strid med kristne grunnverdier - heller ikke for lærerne i kristne friskoler.