Regjeringens satsing på medvirkning må følges opp i praksis
Debatt: Staten bevilger 4,7 millioner til et nasjonalt kompetansemiljø for barn og unges medvirkning. Det er et etterlengtet løft – men også en forpliktelse.
Onsdag 15. oktober kom en svært gledelig nyhet: Staten bevilger 4,7 millioner kroner til etableringen av et nasjonalt kompetansemiljø for barn og unges medvirkning. Dette er et viktig og etterlengtet grep fra norske myndigheter, som vi i det nasjonale medvirkningsnettverket hilser med stor entusiasme.
Demokratiet er under press. Nettopp derfor er det viktigere enn noen gang at barn og unge får konkrete erfaringer med demokrati i praksis – erfaringer som bygger engasjement, demokratisk forståelse og motstandskraft. I dag er barns reelle mulighet til medvirkning ofte avhengig av voksnes holdninger, kunnskap og kompetanse – og dermed variert og tilfeldig. Medvirkning som ikke er reell eller ivaretar barn på en god måte, er ikke bare et brudd på barns rettigheter. Det kan også svekke deres tro på demokratiet og på verdien av å engasjere seg.
Alle barn har rett til å uttrykke sine synspunkter og få innflytelse i saker som angår dem, uavhengig av hvem de er og hvor de bor. Når barn og unge får medvirke, styrkes også beslutningsgrunnlaget og løsningene blir mer treffsikre – til det beste for barna selv. FNs barnekomité har i sine siste merknader til Norge understreket behovet for mer systematisk kompetanseheving blant voksne som har ansvar for å respektere og oppfylle barns rett til å bli hørt.
4,7 millioner er ikke en stor sum på et statsbudsjett, men det er penger som kan gjøre en stor forskjell. Bevilgningen på statsbudsjettet er et viktig skritt i riktig retning – og noe vi har etterspurt lenge. Det viser at myndighetene tar på alvor at medvirkning ikke skjer av seg selv, og at barns rett til å bli hørt ikke kan overlates til tilfeldigheter eller ildsjeler alene. Men penger alene endrer ikke praksis. Det må følge med tydelige forventninger, forpliktelser og føringer.
Kompetansemiljøet må være en tilgjengelig og tydelig ressurs for kommuner, fylkeskommuner og statlige aktører. Det må bidra til at disse aktørene faktisk settes i stand til å oppfylle barns rett til medvirkning – i tråd med barnekonvensjonen. Kompetansemiljøet må også være en synlig pådriver for varige endringer, gjøre kunnskapen anvendelig og jobbe systematisk på tvers av sektorer. Like viktig er det at miljøet samarbeider tett med barn og unges egne organisasjoner og medvirkningsorganer.
Dette feirer vi. Men så er det tid for å brette opp ermene. Bare gjennom konkret samarbeid og forpliktende innsats i tiden fremover vil pengene få reelle konsekvenser i barn og unges hverdag.