Utenforskap starter før arbeidslivet – og skolen kan stoppe det

Som lærer har jeg møtt mange elever som kjemper for å henge med – ikke fordi de mangler vilje, men fordi de strever med språket. De forstår kanskje mye, men får ikke alltid uttrykt seg fullt ut. Ofte ser jeg hvordan dette kan føre til at de trekker seg tilbake, mister troen på seg selv og blir stående litt utenfor fellesskapet.

Når vi vet at rundt 700 000 mennesker i Norge står utenfor arbeidslivet (NAV, 2024), må vi våge å spørre: Hvor begynner dette utenforskapet – og hva kan vi som utdanningssystem gjøre for å stoppe det?

Språk, tilhørighet og læring

Utenforskap starter ofte tidlig – i barnehagen, i klasserommet og i møtet mellom barn, språk og samfunn. Forskning viser at språkutvikling, tilhørighet og læring henger tett sammen. Barn som tidlig får god støtte i norsk, klarer seg bedre faglig og sosialt senere. Tallene viser at dette gjelder mange:

• 17,3 % av befolkningen i Norge er innvandrere, og ytterligere 4,1 % er norskfødte med innvandrerforeldre. (SSB, 2025)
• I barnehagene har omtrent 20 % av barna et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. (Udir, 2024)
• I grunnskolen får nå 7,8 % av elevene særskilt norskopplæring – nesten 44 000 elever. (Udir og Utdanningsforbundet, 2024).
• I voksenopplæringen deltok nær 58 000 personer i norskopplæring for innvandrere i 2024 – det høyeste antallet noen gang. (SSB, 2024).

Flerspråklighet og språkinnlæring er altså ikke en marginal utfordring – det er en grunnleggende del av utdanningssystemet vårt, fra barnehage til voksenopplæring.

Store forskjeller mellom kommuner

Likevel viser rapporter fra Utdanningsdirektoratet at mange skoler mangler gode systemer for opplæring i norsk som andrespråk. Det er store forskjeller mellom kommuner, og mange lærere etterlyser både kompetanse og ressurser for å gi god språkopplæring og oppfølging.

Dette gjelder ikke bare barn og unge. Mange voksne som deltar i introduksjonsprogrammet og i kommunal voksenopplæring, har et sterkt ønske om å bidra i arbeidslivet – men møter barrierer som handler om språk, manglende tilpasset opplæring og for lite samarbeid mellom utdanningssektor og arbeidsliv.

En rapport fra Kompetanse Norge viser at deltakere i introduksjonsprogrammet som får tett oppfølging i norskopplæringen kombinert med arbeidstrening, har langt større sjanse for å komme i jobb. Likevel er kvaliteten på tilbudet svært ulik fra kommune til kommune. For mange blir voksenopplæringen en midlertidig «plassering» i stedet for en reell vei inn i samfunnet.

Et livsløpsansvar for inkludering

Derfor må kampen mot utenforskap ses som et livsløpsansvar:

• Barnehagen må fange opp barn som trenger språkstøtte tidlig.
• Skolen må gi rom for systematisk språkopplæring og sosial inkludering.
• Lærerutdanningene må styrke fagene som handler om språk, identitet og integrering.
• Voksenopplæringen og introduksjonsprogrammet må få stabile rammer, kvalifiserte lærere og sterkere kobling til arbeidslivet.

Utdanningsforbundet bør være en tydelig stemme for dette – og løfte inkludering og språk som en kjerne i utdanningspolitikken. Vi må kreve tid, ressurser og kompetanse for å kunne lykkes – og utfordre politikerne til å se at kampen mot utenforskap starter lenge før statistikken begynner å telle. Utenforskap koster – menneskelig, sosialt og økonomisk. Inkludering skaper verdier for oss alle.

Språk som nøkkel til fellesskapet

Når vi gir barn, unge og voksne et språk og en følelse av å høre til, bygger vi et samfunn som står sterkere sammen. Kampen mot utenforskap må begynne der alt begynner – i barnehagen, i klasserommet, i voksenopplæringen og i lærerutdanningen.

Kilder

• NAV (2024): Tall om personer utenfor arbeidslivet.
• Statistisk sentralbyrå (SSB, 2025): Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
• Utdanningsdirektoratet (2024): Fakta om barnehager og grunnskolen 2024/25.
• Utdanningsforbundet (2024): Nøkkeltall for grunnskolen.
• SSB (2024): Norskopplæring for voksne innvandrere.
• Kompetanse Norge (2023): Evaluering av introduksjonsprogrammet – språk og arbeid i samspill.