Tiltak mot ungdomskriminalitet: Bare 28 av 285 høringsinstanser har svart

Tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) har ledet regjeringens ekspertutvalg som har foreslått tiltak rettet mot barn og unge som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet.

Utvalget leverte sin rapport til justisminister Astrid Aas-Hansen i mars i år.

Mandag 15. september går fristen ut for å gi innspill til høringen. Men bare 28 av 285 høringsinstanser har svart. Av de 28 som svarer, har 8 ingen merknader.

«Vi har ikke prioritert å sende høringsinnspill til dette,» skriver seniorrådgiver Jan-Christian Kolstø i Unio til Utdanningsnytt.

Ekspertutvalget får støtte til flere av sine forslag. Samtidig er det flere høringsinstanser som etterlyser en tydeliggjøring av skolers ansvar. Mangel på ressurser og verktøy både i politiet, i skolene og i barnevernet etterlyses, skal man lykkes med å forebygge og avverge at barn og unge blir kriminelle.

Sverige senker kriminell lavalder

Ett av temaene i valgkampen var frykten for såkalte «svenske tilstander». Mange norske politikere etterlyser tiltak. Storberget-utvalget drøfter blant annet senkning av kriminell lavalder.

Onsdag 10. september gjorde Sveriges regjering det klart at de vil senke kriminell lavalder fra 15 til 13 år. Bakgrunnen er en kraftig økning i tallet på kriminalsaker der barn under 15 år er mistenkt. Tiltaket  skal være tidsbegrenset til fem år, og kun gjelde alvorlige forbrytelser, som drap.

I Danmark ble kriminell lavalder senket fra 15 til 14 år i 2010. Men i 2012 ble den hevet igjen etter at studier viste at senkningen ikke reduserte kriminalitet, men heller førte til økt tilbakefall og dårligere skolegang for de som ble straffet. Det skrev Ung Forskning.no.

FNs anbefaling er at kriminell lavalder ikke skal være under 15 år.

Under en debatt på Arendalsuka sa utvalgsleder Knut Storberget at han fraråder Norge å senke kriminell lavalder. Heller ingen av høringsinnspillene ber regjeringen senke kriminell lavalder i Norge. Både ekspertutvalget og høringsinstansene foreslår i stedet andre tiltak.

Politiet frykter rekruttering av barn

Bakgrunnen for at Storberget-utvalget ble nedsatt, er blant annet politiets frykt for rekruttering av barn og unge til kriminelle miljøer. Utvalget skriver at en markant andel gjentatte lovbrudd er utført av en liten gruppe unge under 15 år.

I Storberget-rapporten står det at «skoler er en arena for rekruttering». 

Det samme skriver politiet på sine nettsider: «Kriminelle er der barna er: på skolen, i sentrum og på sosiale medier. (...) «Det er profesjonelle, organiserte kriminelle som står bak rekruttering av barn og unge til kriminelle handlinger. Når bakmenn i kriminelle nettverk bruker ungdom til å utføre vold eller oppbevare og selge narkotika, så er det mindre sjanse for at de selv blir tatt.»

Politiet advarer også om at det er vanskelig å komme seg ut av kriminelle miljøer. 

I sitt høringssvar skriver Vestfold fylkeskommune at de i økende grad har «utfordringer med vold, narkotika og utagerende oppførsel blant enkelte elever.»

Mener skolene mangler verktøy

Fylkeskommunen mener situasjonen er alvorlig og at den svekker tryggheten i skolemiljøet. De ber om at problemfeltet adresseres nasjonalt, slik at skolene får støtte til å håndtere ungdomskriminelle på en trygg og systematisk måte. Sammen med nabofylkeskommuner har Vestfold igangsatt en utredning om hva slags handlingsrom og tiltak skoleeiere trenger for å håndtere økende kriminalitet blant elever.

Følgende problemstillinger adresseres: Skolene mangler verktøy og ressurser til å håndtere ungdom med kriminell atferd. Ressurser må omfordeles, noe som går på bekostning av tilbudet til øvrige elever. Enkelte elever uttrykker bekymring for egen sikkerhet på skolene.

«Gul vest» og «rød knapp» støttes

Nittedal kommune har merket seg at ekspertutvalget har hentet innspill fra barn, unge voksne og voksne med personlig kjennskap til kriminalitet og møte med hjelpeapparatet. De legger vekt på at det trengs trygge voksne,  meningsfulle aktiviteter, støtte til å mestre skole og hverdagsliv, og et stabilt nettverk over tid.

– Selv om dette er kjent kunnskap, er det desto viktigere at den løftes frem og får en tydelig plass i det videre arbeidet, skriver kommunen.

Ekspertgruppen foreslår at barnevernstjenesten i kommunene gis en sentral koordinerende rolle i arbeidet med barn og unge i risikosonen – omtalt som å «bære den gule vesten». Det bygger videre på eksisterende praksis, men innebærer en vesentlig utvidelse av ansvar og oppgaver.  Da trengs det tilgang til øremerkede midler og en bærekraftig, langsiktig finansieringsmodell, står det.

Forslaget om en «Rød knapp»-modell for akutt-samarbeid og for å styrke tverrfaglig innsats i alvorlige saker, støttes. Men det krever nye samarbeidsstrukturer regionalt og lokalt. 

Vil gjøre skolens ansvar tydeligere

Klinikk for psykisk helsevern for barn og unge, Helse Bergen, roser utvalget for å fordele ansvaret på flere instanser. Men klinikken har likevel en etterlysning: «Vi savner imidlertid en tydeliggjøring av skole og PPT sin rolle og ansvar i en rekke sammenhenger.»

Norsk psykologforening viser til at ekspertgruppen råder regjeringen til å satse på allerede etablerte tjenester som opptrappingsplanen for psykisk helse, nasjonal strategi for barnevern, helse- og samhandlingsplanen, rusreformen, og opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

Regjeringen har også gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å utrede et behandlingstilbud for barn med rusmiddelproblematikk, samt etablere egne sikkerhetsposter for barn og unge. I likhet med ekspertgruppen mener Norsk psykologforening at det haster med å få på plass nevnte tiltak. De vil også at det bygges opp rusforebyggende tjenestetilbud i alle landets kommuner.

Barn er sårbare for rusrelatert kriminalitet

Rusfeltets hovedorganisasjon viser til at ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag underbygger at rusmidler er en katalysator for en vesentlig del av kriminaliteten som blir begått. «Barn er særlig sårbare for rusrelatert kriminalitet. Rusbehandling bør styrkes for barn og unge,» skriver de.

Oslo tingrett skriver at de er opptatt av at unge under 18 år som begår kriminalitet må få en rask reaksjon. Samtidig mener de at barn under 15 år også må innbefattes. I høringssvaret står det:

«Oslo tingrett har over flere år vært en sentral aktør i utviklingen og etableringen av hurtigspor U18, som skal sikre rask, helhetlig, ungdomsvennlig og rettssikker oppfølging av ungdom som har begått straffbare handlinger. Modellen er basert på Norges forpliktelser etter FNs barnekonvensjon, med særlig vekt på barn og unges rett til rehabilitering og reintegrering i samfunnet.»

De skriver også at sentrale elementer i hurtigsporet som kvalitet, innhold, rettssikkerhet og effektivitet også er viktig for dem under 15 år. Derfor vil Oslo tingrett i tillegg ha et hurtigspor i saker der gjerningspersonen er under kriminell lavalder på 15 år.

De skriver: «Politiet har allerede plikt til å etterforske saker der gjerningspersonen var mellom 12 og 15 år på handlingstidspunktet, og kan i noen tilfeller også etterforske saker der gjerningspersonen var under 12 år.»