Har barnehagelærer-utdanningen feilet?

Debatt: Nesten halvparten av søkerne våre er borte. Det gjør at vi må stille noen ubehagelige spørsmål

Publisert Sist oppdatert

Som ledere for en av landets største barnehagelærerutdanninger har vi opplevd en dramatisk utvikling de siste fire årene: Nesten halvparten av søkerne våre er borte. Det gjør at vi må stille noen ubehagelige spørsmål. Har utdanningen feilet? Er barnehagelærere en utdøende profesjon?

Midt i denne krisen har vi også feiret barnehagefeltet på flere hold i høst – både i profesjonen og i utdanningen: Barnehageloven har fylt 50 år, og barnehagelærerutdanningen har nådd hele 90 år. Og det er all grunn til å feire! Det norske utdanningsløpet for barnehagelærere er virkelig noe å være stolt av. Fortsatt fundamentert i en grunnleggende helhetlig tilnærming til barn - med likeverd og anerkjennelse av barndommens egenverdi som omdreiningspunkt.

Men bak feiringen ligger det en uro; Hvem vil være barnehagelærer i fremtiden?

Har en jobb å gjøre

Med tanke på hvor lang historie utdanningen har, hvor solid faglig forankring, og hvor mange spennende og utviklende faglige kamper som har fulgt denne utdanningsretningen gjennom tiår på tiår, kan man undre seg over at vi i det hele tatt er der vi er i dag.

For det er i ferd med skje noe alvorlig. Søkertallene synker for hvert år. Hele 40 prosent av studieplassene ved barnehagelærerutdanningene i landet er ikke fylt opp. Betyr det at utdanningen har utspilt sin rolle?

Undertegnede vil, som ledere for USNs barnehagelærerutdanninger i Drammen, Notodden, Porsgrunn og Vestfold, hevde et rungende nei! Men vi har en jobb å gjøre når det kommer til å synliggjøre viktigheten av og kvaliteten på utdanningen vi tilbyr. 

Og vi trenger hjelp til å legge til rette for enda mer fleksible løsninger, slik at flere kan få muligheten til å ta den, uansett hvor man bor og hvilken livssituasjon man er i.

Engasjerte studenter

Vi tror ikke nødvendigvis at det er noe feil med selve utdanningen - tvert imot. Det skorter ikke på motivasjonen og faglig engasjement hos studentene våre. Det kan vi si fordi vi stadig møter dem; i gangene, i klasserommene, i auditoriene og på nett. Studenter med våkne blikk, opptatt av utfordrende profesjonsfaglige problemstillinger, og med et grunnleggende ønske om å bety noe for barna i barnehagene. Studenter som trives i møte med en utdanning som er lekpreget, levende og nytenkende.

Vår opplevelse er at dette fortsatt er en moderne og utviklingsorientert utdanning, med mange sterkt dedikerte utdannere med føtter både i praksisfelt og barndomsforskning. 

Dessuten er vi ganske sikre på at det ute i samfunnet finnes det mange med stort potensial og lyst til å utdanne seg innenfor denne retningen – hvis bare rammene hadde vært til stede. 

Villig til å satse

Hva som skal til for å snu trenden, så flere velger utdanningen, og først og fremst – så barna i barnehagene også i fremtiden får mulighet til å møte omsorgsfulle, lekne og faglige eksperter, er et komplekst og vanskelig spørsmål. Men vi mener at vi alle fall kan begynne et sted: Vi må tørre å snakke høyt og stolt, og med store bokstaver om kvaliteten på utdanningen vi tilbyr. Samtidig må bevilgende myndigheter gjøre noe med rammene, både i profesjonen og utdanningen.

Det handler eksempelvis om å gi oss rom og mulighet til å gjøre mer av det vi allerede er i gang med; tilby flere arbeidsplass- og nettbaserte deltidsstudier som gir potensielle studenter den fleksibiliteten de trenger for å gjennomføre utdanningsløp. Erfarne barnehageansatte med glød og motivasjon - men som mangler mulighet til å ta utdanning på grunn av livssituasjon, må få støtte og mulighet til akkurat det! 

Også handler det selvsagt om å sørge for betraktelig bedre lønns- og arbeidsvilkår. 

Da trenger vi også politikere som setter denne problematikken på dagsordenen og er villige til å satse i langt større grad enn det det ble gjort i løpet av en valgkamp med forsvinnende lite fokus på barnehagefeltet og utdanningen. 

Det håper vi på! For barnehagelærerutdanningen har nemlig mye mer å gi - bare den får mulighet til å vise det. I minst 90 år til!