MEST LEST
Barnehagekrisen politikerne ikke vil løse
Debatt: – Barnehagesektoren er preget av lav grunnbemanning, høyt sykefravær og dramatisk rekrutteringssvikt.
Publisert
I budsjettforhandlingene før jul fikk SV gjennomslag for 550 millioner kroner ekstra til bedre bemanning i barnehagene. En sum som på langt nær løser bemanningsproblematikken, men det var et signal om at noe må gjøres.
Disse midlene ble ikke øremerket, derfor har mange kommuner i en økonomisk presset situasjon valgt å spare eller bruke disse pengene til andre formål. Selv om behovet for styrket grunnbemanning i barnehagene er stort i de aller fleste kommuner. Dette var nok et bevis på at rammefinansiering ikke fungerer i alle tilfeller. I hvert fall ikke i når det gjelder barnehage, noe som er bevist gang på gang.
På papiret er bemanningsnormen oppfylt i 99 prosent av landets barnehager. I virkeligheten er det allikevel bare halvparten av barnehagene som har full bemanning mer enn 4 timer om dagen, og kun 16 prosent som har det i 6 timer eller mer. Det vil si at for 50 prosent av barnehagene i landet innfris bemanningsnormen bare 2 til 4 timer i løpet av dagen. Resten av dagen er det for få ansatte med for mange barn.
Med andre ord er det ikke så enkelt som å organisere og planlegge dagen bedre. Vi organiserer alt vi klarer uten at hovedproblemet løses. Det er kort og godt for få folk! Dette er ikke bare uansvarlig, men kan være direkte skadelig for både barn og ansatte. Sykefraværs- og uførestatistikken i sektoren taler for seg.
Med dette som bakteppe sitter det dessverre litt for langt inne å framsnakke barnehageyrket, uansett hvor glad jeg er i jobben og faget mitt.
Vedvarende barnehagekrise
En måned før stortingsvalget står barnehagesektoren i en vedvarende krise som Stortinget er nødt til å ta reelt ansvar for.
Til tross for at barna i barnehagen er blitt yngre og kravene og oppgavene til barnehageansatte har økt betraktelig, har bemanningsnormen vært tilnærmet uendret siden 1975. Veldig mye har endret seg i samfunnet og barnehagene på 50 år.
Resultatet er dramatisk:
- Barnehagene har et gjennomsnittlig sykefravær på 9,5 prosent, 50 % høyere enn gjennomsnittet i arbeidslivet. Det tilsvarer 1,9 millioner tapte dagsverk – eller 7.500 årsverk i året.
- I praksis har bare 16 prosent full bemanning seks timer eller mer per dag.
- Mange barnehager får ikke satt inn vikar før etter 16 dager med fravær.
- 4 av 10 utdannede barnehagelærere har forlatt yrket.
- Søkertallene til barnehagelærerutdanningen har falt med 39 prosent siden 2020.
- Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre.
Vet hva som virker
Det mest absurde er at politikerne vet hva som kan bedre situasjonen. Flere kommuner som har prøvd forsterket grunnbemanning gjennom pilotprosjekter de siste årene, rapporterer om mindre sykefravær, bedre tid til barna, økt trygghet og forutsigbarhet, mer fleksibilitet i arbeidet, større mulighet til å dele barna i mindre grupper, bedre foreldresamarbeid, større kapasitet til å følge opp enkeltbarn, økt grad av medvirkning hos barna og mindre behov for spesialpedagogisk hjelp. Barnehagelærerne får i større grad brukt fagkompetansen sin til pedagogisk arbeid og kvaliteten på barnehagetilbudet blir kort og godt bedre.
Likevel prioriteres så langt billigere barnehageplasser fremfor flere ansatte. Som forelder ville jeg heller betalt litt mer for å vite at barnet mitt hadde trygge, kompetente ansatte rundt seg hele dagen, hver dag.
Det holder ikke å gi oss en veileder om tilstrekkelig bemanning i barnehagen. Selv om det må kunne tolkes som en anerkjennelse av bemanningsproblematikken når det faktisk blir utarbeidet en veileder. I vurderingen opp mot andre hensyn, for eksempel økonomiske hensyn, skal barnets beste tillegges stor vekt ifølge veilederen. Likevel kan dette raskt bli grobunn for konflikt mellom ansatte og eier, med tanke på behov, tolkning og økonomi. Det er ingen tjent med.
En bemanningsnorm for hele dagen
Vi trenger derfor en bemanningsnorm som innfris hele dagen, og som gjelder uavhengig av kommuneøkonomi eller eierskap. Midler til bemanning må øremerkes, slik at alle barn får et likeverdig tilbud, noe som burde være en selvfølge.
Ropet om økt bemanning er en kamp for barns rett til trygghet, omsorg og utvikling i barnehagehverdagen, som automatisk også vil føre til bedre arbeidsvilkår for de ansatte. Siden ting henger sammen og gir ringvirkninger, så vil bedre rammevilkår gi økt mulighet for de ansatte til å bruke kompetansen sin i arbeidet. Dermed blir barnehagen den attraktive arbeidsplassen som den fortjener å være. På den måten vil vi både kunne beholde og rekruttere dyktige barnehagelærere, fagarbeidere og øvrige ansatte. At dette er nøkkelen for å kunne øke rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen igjen kan det herske liten tvil om.
Jeg elsker yrket mitt, men det er tøft å se at kollegaene mine brenner kruttet i begge ender fordi de ikke strekker til i arbeidet sitt overfor barna de har ansvar for. Det er verken helsefremmende eller økonomisk bærekraftig i lengden. Med hånda på hjertet kan jeg si at det knapt nok fins noe mer meningsfullt enn å jobbe med barn i barnehage, derfor gjør det også ekstra vondt når den dårlige samvittigheten sniker seg stadig tettere innpå fordi du altfor ofte føler deg maktesløs og utilstrekkelig i utøvelsen av arbeidet ditt.
Vi har mistet nok folk i sektoren, så etter valget må ansvarlige politikere ta grep for å styrke barnehagene for framtida. Det vil lønne seg på alle mulige måter.
