Når skjermbruk stjeler tid fra barna

Under en samling i regi av Etat for skole ble en kollega med barn i barnehagealder stadig distrahert av meldinger fra barnehagen. Det var ikke krise eller sykdom, men meldinger om at barnet hadde spist, sovet, fått ny bleie og var i lek. Hun hadde bedt om å slippe slike oppdateringer, men fikk til svar at «foreldrene forventer det».

Thomas Nordahl (2023) snakket på samlingen blant annet om foreldres forventninger og individfokuset i skolen. Koblingen til barnehagen er tydelig: Når foreldres behov for informasjon og kontroll får styre hverdagen, risikerer vi at barnas behov kommer i andre rekke.

Noen uker senere hadde skolen jeg jobber ved planleggingstid. Da kom forfatter Ann-Karin Bakken, som sammen med Kaja Næss Johannesen har skrevet boken Fra uro til ro (Bakken & Johannesen, 2022). Har du ikke lest den og jobber med barn – eller har barn – les den!

Denne dagen la Bakken fram forskningsfunn om tidlig tilknytning mellom små barn og foreldre. Hun snakket blant annet om det kjente still face-eksperimentet, som viser hvordan spedbarn reagerer med uro når foreldrenes ansikt blir uttrykksløst og utilgjengelig (Tronick et al., 1978). Hun trakk paralleller til nyere studier der foreldrenes ansikt byttes ut med mobilskjermen – og sveipingen. Hva gjør dette med barns emosjonelle utvikling, med tilknytning og empati?

Mikrosamspillets betydning

For meg er dette kjent kunnskap. Barn lærer empati og sosialt samspill gjennom det vi kaller mikrosamspill: små smil, blikk, respons og mimikk. Disse øyeblikkene er avgjørende for at barnet skal utvikle seg på en trygg og sunn måte.

Men vet foreldrene dette? Utviklingen skjer i alle møter mellom mennesker. Hvis sveipingen kommer i veien for mikrosamspillet under amming, under de første avgjørende leveårene, kan det få konsekvenser. Forskning viser at redusert samspill i spedbarnsalderen kan øke risikoen for utfordringer i emosjonell utvikling (Schore, 2001).

Det samme gjelder i barnehagen. Når ansatte må bruke tid på å dokumentere barnas hverdag i apper, går det ikke bare utover tiden de har til lek og omsorg – det gjør dem også mindre emosjonelt tilgjengelige. Ansiktet vendes mot skjermen i stedet for mot barnet. Det er ikke bare foreldrenes sveiping som kan forstyrre tilknytning og samspill, men også de voksnes skjermbruk i institusjonen.

Samtidig opplever mange ansatte et økende press om å imøtekomme foreldrenes behov for informasjon, dokumentasjon og kontroll. Dette kan føre til at faglig skjønn og pedagogisk tilstedeværelse viker for en kundeorientert praksis, der foreldrenes forventninger styrer prioriteringene. Når skjermbruk og rapportering prioriteres over samspill og nærvær, risikerer vi å svekke det som faktisk bygger barns trygghet og utvikling: relasjonen til en nær og tilgjengelig voksen.

Barn trenger tilstedeværende voksne

Barn trenger voksne som er til stede med blikk, varme og respons – ikke bare som observatører, men som aktive deltakere i barnets verden. Det er i det daglige samspillet, i fellesskapet med andre, at barn utvikler språk, empati og sosial forståelse. Når vi lar dokumentasjon overskygge relasjonene, mister vi noe grunnleggende: muligheten til å være den trygge basen barn trenger for å vokse.

Når barnehager i tillegg rapporterer om flere urolige barn og mer krevende og usikre foreldre – noe også skolene erfarer – er det naturlig å spørre om det finnes åpenbare sammenhenger her. Barn som ikke får nok emosjonell tilgjengelighet fra voksne, enten hjemme eller i barnehagen, kan utvikle uro, usikkerhet og utfordringer med regulering og relasjoner.

Derfor bør vi stille et konkret spørsmål til barnehagesektoren: Hva vil dere gjøre for å hjelpe foreldre med å endre forventningene til dagens dokumentasjonspraksis? Hvordan kan vi sammen skape en kultur der samspill og fellesskap får den plassen det fortjener – både i barnehagen og i hjemmet?

Referanser

• Bakken, A.-K., & Johannesen, K. N. (2022). Fra uro til ro. Kommuneforlaget.
• Nordahl, T. (2025). Foredrag, Etat for skole, Bergen kommune.
• Schore, A. N. (2001). Effects of a secure attachment relationship on right brain development, affect regulation, and infant mental health. Infant Mental Health Journal, 22(1–2), 7–66.
• Tronick, E., Als, H., Adamson, L., Wise, S., & Brazelton, T. B. (1978). The infant's response to entrapment between contradictory messages in face-to-face interaction. Journal of the American Academy of Child Psychiatry, 17(1), 1–13.