Tror kortere arbeidstid kan være løsningen for noen
Lyst å gå hjem etter seks timer på jobb? Etter gode resultater i to barnehager mener Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll flere kommuner bør gi det et forsøk.
I to år har ansatte i to kommunale barnehager i Oslo og Stavanger jobbet 80 prosent, med full lønn. Det har gitt flere positive effekter for ansatte og barnehagene, viser følgeforskningen fra Rambøll. Sammenlignet med ordinære barnehager, var aspekter ved det psykososiale arbeidsmiljøet bedre, ansatte opplevde mindre emosjonell belastning og ikke minst: de opplevde å ha mer overskudd.
Nylig roste Utdanningsforbundet (UDF) på egne nettsider pilotprosjektene og oppfordret flere kommuner å gjøre lignende forsøk. Leder i UDF, Geir Røsvoll, forklarer hvorfor:
– Vi trenger alle tiltak som kan bidra til et helsefremmende arbeidsmiljø, at folk kan holde seg friske og stå lenger i jobb, sier han.
Mens barnehagen i Oslo hadde arbeidsdager på seks timer, hadde barnehagen i Stavanger firedagers arbeidsuke. Det utgjør i begge tilfeller 30-timersuker.
Ansatte ble mer tålmodige
Følgeforskningen viser at økt overskudd gjorde ansatte mer tålmodig og tilstedeværende i samspillet med barna. Det var ikke mulig å måle om sykefraværet gikk ned i løpet av to år, men forskerne mener at det kan være en sannsynlig effekt over tid.
– Er barnehage den sektoren hvor det bør kortere arbeidstid spesielt bør testes ut?
– Når du ser på den situasjonen barnehagelærere står i, er det helt åpenbart at barnehagen er en sektor hvor man bør teste ut slike tiltak der det er behov, sier han.
Røsvoll er nøye med å påpeke at økt bemanning er det Utdanningsforbundet prioriterer høyest, noe de også prøver å påvirke politisk i de pågående budsjettforhandlingene. Men, for å få bukt med langvarige utfordringer i barnehagesektoren, åpner forbundet for flere muligheter. Røsvoll peker på lav bemanning, høyt sykefravær og mange som forlater yrket tidlig.
– Det snakkes ofte om bemanningskrise i barnehagene. Er det ikke et paradoks å prøve ut kortere arbeidstid, da ansatte vil være mindre på jobb?
– Det kan man si, men vi må bryte den onde sirkelen som har blitt skapt. Hvis man med kortere arbeidstid vil kunne få folk til å stå i yrket i to til tre år mer, vil det ha positive effekter både for barnehagene, den enkelte og ikke minst samfunnet. Det er også med stor sannsynlighet enormt mye kapasitet som kan hentes inn ved å redusere sykefraværet.
Over 10 prosent sykefravær
Det legemeldte sykefraværet i barnehagesektoren er på over 10 prosent, over fire prosentpoeng mer enn i resten i arbeidslivet. Ifølge Utdanningsforbundet utgjør dette over 7500 årsverk. En rekke kommuner landet rundt har gjort flere forsøk på å redusere sykefraværet i sektoren, de fleste uten hell.
Men det finnes lyspunkter. Røsvoll trekker fram Kvalsund barnehage i Hammerfest, som har innført 30-timers arbeidsuke. Siden har sykefraværet i barnehagen falt betraktelig, og det har blitt lettere å få tak i kvalifisert personell.
– De har ansatt barnehagelærere som tidligere har forlatt yrket. Så de stjeler ikke ansatte fra andre barnehager. 30-timers arbeidsuke er en mulig løsning, men vi ser også at økt bemanning kan bidra til å gjøre arbeidsdagen lettere for de ansatte i barnehagen. Målet er jo å finne gode tiltak som gjør at barna har det bra og at ansatte får gode arbeidsvilkår, sier han.
Ifølge Utdanningsforbundet og SSB jobber 18.000 utdannede barnehagelærere andre steder enn i barnehagen.
Forrige fredag startet forhandlingene mellom Arbeiderpartiet og de fem budsjettpartnerne. Der står økt bemanning i barnehagene som et klart krav fra SV og Rødt. Også Utdanningsforbundet har lagt stor vekt på et tilsvarende krav.
– For å sette det på spissen, hva ville du valgt av kortere arbeidstid og økt bemanning?
– Vi må være på jakt etter den beste løsningen, i samarbeid med dem som jobber i sektoren. Det er mulig mindre arbeidsbelastning kan hente tilbake flere av de mange barnehagelærerne som har forlatt yrket. Da kan gode livsfasetiltak eller lignende ordninger bli en del av løsningen.
UDF har ikke vedtak om kortere arbeidstid
Et Fafo-notat fra 2020 viser at debatten om reduksjon av arbeidsuka har vind i seilene i Europa, mens det går saktere i Norge. Over år har vi prioritert økt lønn og bedre velferd. I 2017 vedtok LO-kongressen å legge en plan for å gradvis redusere arbeidstiden. Fra før av er Fagforbundet største fagforbund som er for sekstimersdag. Partiene Rødt, SV og MDG er også for.
– Kommer Utdanningsforbundet til å jobbe for en generell forkorting av arbeidstiden?
– Nei, vi har ikke vedtatt politikk på det. Som fagforening er vi på jakt etter de beste løsningene, både når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Men jeg vil si det ville vært en fallitterklæring om vi hadde sagt at kortere arbeidstid skal være en generell løsning. Vi må først ha en så god bemanning at barnehagelærer er en jobb man kan stå i.
– For å oppsummere, det du altså ønsker er flere forsøk med redusert arbeidstid?
– Vi må gjerne ha flere forsøk. Men det er viktig å poengtere at det ikke nytter med flere pilotprosjekter hvis de ikke blir fulgt opp og fører til faktiske tiltak. Det blir å skyve problemene foran seg. Vi vet hva som er problemet, og det er at det for lite folk på jobb. Så vi må ha bedre arbeidsvilkår, høyere lønnskompensasjon for videreutdanning og barnehagelærere må ha autonomi i jobben, slik at de får brukt faget sitt.