Fersk rapport: Kortere arbeidstid ga mer overskudd og bedre arbeidsmiljø

I to år har to kommunale barnehager i Oslo og Stavanger redusert arbeidstiden fra 37,5 til 30 timer per uke. Lønna har forblitt den samme.

I dag slipper Rambøll sluttrapporten som oppsummerer følgeforskningen. I tre runder har forskere intervjuet ansatte, ledelse, foreldre, og krøpet på gulvet for å observere de minste barna. 

Får mer overskudd

Utdanningsnytt har skrevet om forskningen flere ganger, og besøker denne gangen Rambøll på hovedkontoret på Skøyen i Oslo, og spør prosjektleder Marie Bjella: 

– Hva er den tydeligste målbare effekten av å innføre 30-timers arbeidsuke?

– Det er at redusert arbeidstid har en positiv effekt på de ansattes overskudd. Der ser vi en positiv trend hvor opplevd overskudd har økt gjennom forsøksperioden. Det ser vi både i spørreundersøkelser og at de setter ord på det i intervjuer. 

Overskuddet gjør de ansatte mer tålmodige og mer til stede med barna, de er mer effektive og er flinkere til å sette i gang aktiviteter, ifølge rapporten. Ansatte håndterer også vanskelige situasjoner bedre. I tillegg forteller de om mer overskudd på fritiden, hvor de deltar på aktiviteter som å trene. 

Barnehageleder: – Nyttig for ansatte

De to prøveprosjektene med 30-timers arbeidsuke ble startet opp i 2023 på hver sin side av fjellene, i Oslo og Stavanger. I begge byene var forsøkene et resultat av politiske vedtak.

I Stavanger falt valget på fire fulle arbeidsdager hver uke. For å få bemanningskabalen i forsøksbarnehagen Gullfaks til å gå opp, ble ansattes fridag lagt til ulike ukedager, noe som ikke førte til tredagers helg til alle. Men en fridag midt i uka er ikke så dumt det heller. Den ble av ansatte kalt ladedag. 

– Det har vært nyttig for den enkelte ansatte. Det handler om å få plass til hele livet sitt, med egne barn, foreldre, trening og det å ta vare på seg selv, sier Eli Mundheim, virksomhetsleder for Tasta-barnehagene.

Nå er Gullfaks barnehage tilbake til ordinær bemanning og arbeidstid. Mundheim mener forsøket viser at det å redusere arbeidstiden for barnehageansatte er et fornuftig tiltak.

– Det å jobbe i barnehage handler om å være her og nå. Det skjer hele tiden ting som man skal forstå og reagere på, ut fra sin kompetanse og erfaring. Vi har valgt et krevende yrke.

Flere ansatte brukte fridagen til å ta etterutdanning, som fagbrev. Av de fire som ble ansatt i prosjektstillinger, ble to av dem fast ansatt i barnehagen da det ble lyst ut stillinger, mens to andre søkte seg til jobber i andre kommuner.

Bedre arbeidsmiljø i forsøksbarnehager

Rambøll viser til forskning som tyder på at det å jobbe i barnehage kan være forbundet med negativ helsebelastning, både fysisk og psykisk.

– Det handler om tunge løft, høyt lydnivå og smittsomme sykdommer. De må håndtere andre menneskers til dels store følelsesutbrudd, sier forskningsleder Marie Bjella.

Ifølge SSBs levekårsundersøkelse fra 2022 oppgir 28 prosent av norske arbeidstakere at de er psykisk utmattet etter jobb. I barnehagesektoren er andelen 52 prosent.

Sluttrapporten viser at flere faktorer ved det psykososiale arbeidsmiljøet i de to barnehagene med redusert arbeidstid, har jevnt over vært bedre enn i de to barnehagene med ordinær arbeidstid. Det inkluderer blant annet lavere helsebelastning og mindre emosjonelle krav. 

Forskningen kan ikke gi et tydelig svar på om redusert arbeidstid har ført til bedre tjenestekvalitet. En av grunnene til det, er at ansatte bruker mye overskudd på jobb, uavhengig av om de jobber kortere arbeidsuker eller ikke. Hypotesen er likevel at økt overskudd blant ansatte på lang sikt vil føre til bedre tjenestekvalitet.

Forskerne hadde ikke ventet å se noen kraftig reduksjon i sykefravær, da to år er for lite. De kan dermed ikke slå fast at redusert arbeidstid fører til lavere sykefravær. Men ved å legge en kjede av effekter til grunn, kan man beregne sannsynligheten. 

– Resultatene tyder på at redusert arbeidstid har hatt en positiv effekt på en rekke forhold som vi vet kan påvirke sykefraværet. Da er det logisk å anta at sykefraværet vil synke over tid, sier Marie Bjella. 

Anbefaler barnehager foran kontor

For å finne tidligere forsøk med sekstimers arbeidsdag må man tilbake til 90-tallet, da dette ble prøvd ut i omsorgstjenesten i Oslo. Også et Tine-meieri i Trøndelag har hatt sekstimersdag over flere år. Internasjonalt har redusert arbeidstid vært innført i større skala, blant annet på Island. 

Opplever du barnehagesektoren som et logisk sted å starte hvis man skal korte ned arbeidstiden i samfunnet?

– Når jobben handler om å være til stede hele dagen for sårbare barn, må man være påskrudd og ha overskudd til å stå i krevende situasjoner. Så det er mer logisk å starte der enn hos oss som jobber på kontor. Det er ingen som blir skadelidende hvis jeg har kvernet på noen tanker, har sovet dårlig og er sur en dag, sier Marie Bjella.

Kostnad: tre millioner per barnehage

Forskerne i Rambøll skulle også se på økonomi. Med andre ord, hvor dyrt er det å innføre 30-timers arbeidsuke? Der er tallenes tale klare.

– I en fireavdelings barnehage må de bemanne opp med rundt 3,5 årsverk for å ha nok ansatte på jobb. Hvis en barnehageansatt i gjennomsnitt koster 750.000 kroner i året, så blir kostnaden per år rundt tre millioner kroner, grovt regnet, sier forskeren.

Ifølge rapporten vil lønnskostnadene i en ordinær barnehage være på 10 millioner kroner. I en barnehage med 30-timersuke er den på rundt 13 millioner kroner. Det tilsvarer en økning på 30 prosent.

– Er redusert arbeidstid for dyrt til å innføre på generelt basis?

– Det jeg kan si, er at samfunnsøkonomisk er økt overskudd hos ansatte en positiv nyttevirkning i seg selv, uavhengig av om sykefraværet reduseres eller ikke. Og så kan man se for seg at dette fører til ytterligere besparelser, hvis det fører til lavere sykefravær og mindre vikarbruk, og at ansatte kan stå lengre i jobb, sier hun. 

– Hva ble dere mest overrasket over i forskningsarbeidet?

– Det er at kortere arbeidstid påvirker folk så ulikt. For noen har det en kjempestor effekt å jobbe noen timer færre. Mens for andre er det ikke like viktig, sier hun.

I rapporten pekes det på individuelle forskjeller, som hvilken livsfase de ansatte står i, fører til stor variasjon i hvem som drar mest nytte av redusert arbeidstid.

Forsøk igangsatt før forskning

– Hva er den største svakheten ved studien?

– Det er at vi ikke har en måling før studien startet, altså en nullpunktsmåling. Det første målepunktet ble gjort i november 2023, da forsøket hadde pågått i tre-fire måneder. Så vi kan ikke si noe om tilstanden i barnehagene før prøveprosjektet ble satt i gang.

Dermed mangler det målinger av blant annet tjenestenekvalitet og psykososialt arbeidsmiljø før og etter forsøket ble satt i gang.

Det ble valgt ut to barnehager som hadde ordinær bemanning og arbeidstid. Disse fungerte som kontrollbarnehager, for å sammenligne resultater med forsøksbarnehagene. I rapporten pekes det gjentatte ganger på utvalget av fire mindre barnehager med ti til 20 ansatte i hver, er noe smått. 

– Hvis det jobber tolv ansatte i en barnehage, og en går ut sykmelding i forbindelse med for eksempel svangerskap, så øker jo sykefraværet med nesten ti prosent. Så det sier seg selv at vi skulle ha ønsket et større antall ansatte, for å kunne minimere påvirkningen fra tilfeldigheter, sier hun.

–  Sekstimersdag bedre for fritiden

Line Bjørnskau Brandt, nestleder for barnehager i bydel Sagene i Oslo kommune, forteller at valget falt på sekstimersdag i forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene. Forsøksbarnehagen Lillo gård er nå tilbake i ordinær drift. 

– Ansatte som ble rekruttert for å øke grunnbemanningen ble ansatt i faste stillinger. Alle fire har blitt tilbudt stillinger i bydel Sagene, formidler Brandt på epost. 

Brandt sier at sluttrapporten vil være nyttig i det videre arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø i barnehagene, men slår fast at den ikke byr på noen overraskelser sammenlignet med tidligere rapporter. Hun påpeker også et faktum forskerne gjentar en rekke ganger i rapporten: 

– For å kunne konkludere om effekten av redusert arbeidstid på tjenestekvalitet og sykefravær trengs ytterligere forskning – både over lenger tid og med et større omfang.

Forsøket med kortere arbeidstid førte til omorganisering av vaktplaner, informasjonsrutiner og aktiviterer. Tilbakemeldingen fra ansatte er at arbeidshverdagen flyter lettere med fulle arbeidsdager, med mindre behov for informasjonsoverføring. En bonus er at ansatte ser hverandre oftere. 

– En foreløpig konklusjon er at sekstimers arbeidsdag er bedre for fritiden, mens arbeidsdager på syv og en halv time er bedre for jobben.