UDF mener det haster med å se på informasjonsflyt for å forebygge ungdomskriminalitet

Det kommer fram i høringssvaret fra UDF i saken. 

Alvorlige voldshendelser i Oslo den siste tiden har ført til at flere høringsinstanser nå krever fortgang i arbeidet med å finne ut om dagens regelverk er til hinder for et godt forebyggende arbeid.

Til NRK uttaler Oslos politimester Ida Melbo Øystese at hun mener samfunnet har vært for naive.

– Dette er en situasjon vi har advart om lenge. Det må kraftigere tiltak til for å bekjempe kriminalitet utført av barn, sier hun.

Etter eksplosjonene i Pilestredet i forrige uke, ble to 13-åringer innbrakt. Lørdag kveld ble en 13 år gammel gutt siktet etter en knivstikking av en jevnaldrende ungdom: 

Øyestese mener det trengs flere verktøy i verktøykassa. Hun ber blant annet om at barnevernet får mulighet til å  bruke innlåsing. 

Samtidig understreker hun at det heldigvis er svært få barn som begår alvorlig kriminalitet. Likevel er hun bekymret og vil at tiltak settes inn der de trengs.

UDF støtter Storberget-utvalget

Tidligere justisminister Knut Storberget (AP) har ledet regjeringens ekspertutvalg som har fått i oppdrag å foreslå tiltak rettet mot barn og unge som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet.

• Rapporten som ble overlevert til justisminister Astrid Aas–Hansen (Ap) i mars i år, hadde høringsfrist mandag 15. september. 
• Da var 28 høringssvar publisert. Nå er det kommet inn langt flere. 
• I alt er 111 høringssvar er nå lagt ut på Justis- og beredskapsdepartementets side.

Utdanningsforbundet (UDF) støtter ekspertutvalgets forslag om å gjennomgå  informasjonsflyten mellom politi, kriminalomsorg og skole for å se på hvordan regelverket praktiseres.

Men UDF har ikke tatt stilling til om reglene for taushetsplikt bør endres. Forbudet skriver at eventuelle regelendringer må sikre at barn og unges personvern og rettssikkerhet ivaretas.

Opptatt av skolens rolle

Skolen har ansvar for å ivareta et trygt og godt læringsmiljø for alle elever og et forsvarlig arbeidsmiljø for alle ansatte. Derfor har skolen en sentral rolle i forebyggings- og tverrfaglig arbeid, noe Storberget–utvalget også viser til i sin rapport.

UDF skriver: «Skolens samfunnsoppdrag handler om å forebygge utenforskap og dermed indirekte forebygge kriminalitet blant barn og unge.»

Men bør skoleledelse og lærere få informasjon om elever som har begått kriminalitet? Og i så fall hva slags kriminalitet? Hva skjer dersom foreldre ikke gir samtykke til at politi, barnevern og kriminalomsorg deler informasjon med skoler? Hva er til barnets beste?

Slike spørsmål diskuteres nå både i kriminalomsorgen, i barnevernet og i politiet. Men også i skolen. Storberget–utvalget mener det er nødvendig å gjennomgå praktiseringen av regelverket, samt vurdere behovet for endringer. Det får bred støtte i høringen.

– Bør vurdere informasjonsplikt

– Norge bør vurdere informasjonsplikt i stedet for taushetsplikt, slik de har i Danmark, sa Knut Storberget under en debatt om å forebygge ungdomskriminalitet på Arendalsuka.

Bakgrunnen er blant annet at en elev med voldshistorikk kan bytte skole uten at den nye skolen får informasjon om elevens historikk. Oslos politimester, Ida Melbo Øystese, sa i debatten at hun ser på det som problematisk. Hun får støtte fra mange lærere og skoleledere.

En av dem som støtter at regelverket bør gjennomgås, er Camilla Neerland Berglund. Hun er kontaktperson for videregående skole i Utdanningsforbundet i Oslo og har bakgrunn som lærer og tillitsvalgt i videregående skole. 

– Jeg er helt enig i at praktiseringen av regelverket nå må gjennomgås, slik Storberget–utvalget foreslår. Og i likhet med politimesteren i Oslo mener jeg at det haster, sier Berglund til Utdanningsnytt.

UDF mener det haster

Hun forteller at Utdanningsforbundet Oslo allerede er i dialog om dette.

– Vi har hatt møter med Utdanningsetaten i Oslo om utviklingen. Min mening er at det nå er et klart behov for at skoleledere og lærere får tilgang til informasjon om elever som har en voldshistorikk eller som politiet vet kan utgjøre en fare for andre, sier hun.

– Argumentasjonen som brukes for å holde igjen, også i Utdanningsforbundets høringssvar, er hensynet til elevers personvern og rettssikkerhet. Hva mener du om det?

– Det er selvsagt viktig. Samtidig er det slik at både politiet, barnevernet og helsevesenet håndterer taushetsbelagte opplysninger. Da bør man ha tillit til at lærere kan gjøre det samme. Her er det også viktig å se på hva som er til barnas beste, sier hun.

Må gjennomgå informasjonsflyten

UDF viser blant annet til at fotlenke i noen tilfeller er oppdaget ved en tilfeldighet av læreren eller andre på skolen, noe som har skapt usikkerhet og utrygghet.

«Dette reiser viktige spørsmål om informasjonsflyten mellom politi, kriminalomsorg og skolen, særlig med hensyn til voldsrisiko, sikkerhet, elevenes personvern og rettssikkerhet,» skriver Utdanningsforbundet.

Berglund mener dessuten at det er viktig at ikke bare skoleledelsen informeres, men også lærerne og andre ansatte i laget rundt elevene.

Unio snudde også

Også Unio mener dette arbeidet må prioriteres. De skrev først til Utdanningsnytt at de ikke kom til å svare på høringen, men ombestemte seg.

– Vi gjorde en ny vurdering og sendte likevel inn høringssvar på bakgrunn av innspill og sterk oppfordring fra Utdanningsforbundet, skriver seniorrådgiver Jan–Christian Kolstø til Utdanningsnytt.

Unio skriver blant annet: «Unio mener det er nødvendig med en grundig gjennomgang av reglene for taushetsplikt og informasjonsdeling. Dagens regler kan hindre nødvendig informasjonsutveksling som er avgjørende for å hjelpe barn og unge på en helhetlig måte. Dette er blant annet viktig i saker med barn underlagt elektronisk kontroll, hvor aktører som skolen, kriminalomsorgen og politiet har viktige roller. Unio støtter rapportens anbefaling om å utrede dette nærmere, og viser til den danske modellen som et mulig inspirasjonsgrunnlag.»