MEST LEST
Nye tall skjuler gamle problemer: Lærermangelen øker i distriktene
Debatt: – Man får ikke fast bosetning i distriktene dersom barna år etter år får ufaglærte lærere.
Det har versert mange prosenttall om søkning til grunnskolelærerutdanning, siden departementet i sin pressemelding i april hevdet at søkertallet hadde økt med ca. 15 prosent. Det hadde det ikke, fordi man opererte med for lave tall for søkningen i fjor – søkere ved lokale opptak var ikke regnet med.
I korte innlegg i bl.a. Aftenposten og Klassekampen hevdet jeg at det hadde vært en nedgang i søkningen på ca. 20 prosent. Det var også feil, fordi jeg ikke hadde tatt hensyn til at søkere ved de lokale opptakene kunne ha søkt flere steder, og/eller også søkt hovedopptaket. Basert på erfaringstall gjorde jeg et nytt anslag, og antydet en nedgang på ca. 10 prosent, se innlegg på Utdanningsnytt 15.5.: Grunnskolelærerutdanning: Skivebom fra departementet, ikke helt blink fra meg
Det er vel tvilsomt om vi får nøyaktige tall for søkningen disse to årene.
Faktisk fremmøte
Men nå har vi fått de første tallene for det faktiske frammøtet. Khrono oppga 12.9. at det var møtt 487 flere enn i fjor, en økning på 18,8 prosent. Dette er først og fremst en økning som følge av at to læresteder (OsloMet og UiS) og to programmer (ved UiA og Innlandet) først i år har fjernet opptakskravene. Når man senker terskelen, gjør døren høyere og porten videre, kommer flere inn. Effekten av dette er 357 flere frammøtte ved disse fire lærestedene.
Dermed er den ordinære økningen ved de øvrige institusjonene begrenset til 130. Disse hadde i fjor 1640 frammøtte, og har dermed fått en økning på 7.9 prosent.
Antagelig er det slik at dersom OsloMet og UiS, som er populære læresteder, hadde gått bort fra opptakskrav i fjor, hadde dette prosenttallet blitt enda høyere: Fordi disse institusjonene har svært god søkning, er det sannsynlig at deres frammøte ville ha økt med mer enn 7,9 prosent, og slik brakt prosenttallet for landet som helhet over 8.
NTNU er i en særstilling, fordi man ikke har lempet på opptakskravene, verken i fjor eller i år. Der har søkningen gått ned; nå hadde man 70 ledige studieplasser, av totalt 360, det tilsvarer snaue 20 prosent. NTNUs politikk er bemerkelsesverdig, særlig i lys av et innlegg på Utdanningsnytt 15.9. : Lærermangelen i Trøndelag er en regional krise som krever felles handling. (Hadde NTNU vært med fra i fjor, kunne årets 'ordinære' økning vært nærmere 10 prosent.)
Ikke mye å juble for
Med så lavt frammøtetall som 2100 i fjor, er en økning på 8 prosent kanskje ikke så mye å juble for. Men pilene peker i det minste i riktig retning, på landbasis. Et urovekkende trekk ved årets tall er at det bare er lærestedene i Oslo og Innlandet, samt i Agder og Rogaland, som fyller studieplassene (med NLA i Oslo som unntak). I Østfold og Vestfold, og i Vest, Trøndelag og Nord står mange plasser tomme.
Den totale lærermangelen var et moment i valgkampen, med noe kuriøse bidrag. I et oppslag på nettversjonen av Vårt Land 2.9. hevdet Høyres Tina Bru at «talet på ukvalifiserte lærarar i skulen har faktisk ikkje vært høgare sidan 2001 – sist Ap styrte åleine». Tallene ser ut til å være korrekte, ifølge Grunnskolestatistikken.
En hovedårsak til dette er imidlertid at i årene 2013-2021, da Høyre styrte, rasjonerte man tilgangen på nye lærere ved å fastholde opptakskrav til lærerutdanning som ikke var bærekraftige. De få som ble tatt opp i disse årene, ble ferdige med utdanningen fra 2017 og utover. (Faktisk skjerpet man kravene, ved å kreve karakteren 4 og ikke bare 3 i matematikk.)
Ap og Sp fortsatte med dette, inntil i fjor, da man altså fant at man, etter søknadsfristen var utløpt, måtte åpne for lokale opptak der man kunne ta inn alle søkere ved de institusjoner som ønsket dette. I år gjelder dette som nevnt alle unntatt NTNU.
I Vårt Lands oppslag 2.9. het det også: «Høgre vil veksle ein time SFO i ein time læring på småtrinnet.» På NRKs 'Politisk kvarter' samme morgen pekte kunnskapsministeren at dette ville kreve flere lærere, som vi ikke har disponible. Men hun bommet fullstendig på hvor mange som trengtes; hun hevdet at en ekstra skoletime ville kreve 5-6000 nye lærerårsverk. Dette tallet er ca. 25 ganger for høyt, det er tallet for hvor mange lærere som kreves for å dekke all undervisning på et helt årstrinn.
Lærermangelen vil bli akutt i distriktene
Vi kan ikke være sikre på at oppgangen i år vil fortsette. Og uansett er opptakstallene til grunnskolelærerutdanning i de siste årene så lave at lærermangelen vil bli akutt, særlig i utkantene. Der trengs det sterkere insentiver enn de vi så langt har hatt, blant annet en ordning der lærere som har tjenestegjort i utkantene et visst antall år, f eks fem, får fortrinn til stillinger i et par kommuner de ønsker seg til.
Et nytt moment er at bosetning i utkantene nevnes som viktig i beredskapsmeldingen, som ble lagt fram i vinter. Og man får ikke fast bosetning dersom foreldre år etter år må se at barna må ta til takke med ufaglærte lærere.
Bosetning og beredskap er viktig nok, men det viktigste er hensynet til elevene. Av hensyn til dem bør det fra sentralt hold lages regler eller tydelige retningslinjer om at det er den første lese- og skriveopplæringen som skal tilgodeses med kommunens utdannede lærere. Dette må salderes mot mellomtrinnet – der kan de fleste ufaglærte i de fleste fag klare seg ved å «ligge en lekse foran».
