Forebygg psykiske plager hos barn – slipp dem ut i naturen

Det handler om noe så enkelt som naturen. Vi mener nemlig at noe av løsningen kan være å flytte mer av barn og unges tid ut i naturen, og inn i mer uorganisert aktivitet. 

Vi har lenge visst at psykisk og fysisk helse er to sider av samme sak, men vi opplever at det i liten grad tenkes helhetlig når det gjelder forebygging av uhelse. Vi fokuserer på enkelte faktorer, og tror at vi med enkle tiltak kan reparere et stort og sammensatt problem. Tiltakene kritiseres for å være dyre og lite effektive, og handler etter vårt syn i stor grad om å reparere skader som allerede har skjedd. 

Et eksempel på dette er tiltakene i «Opptrappingsplanen for psykisk helse». Her fremheves kompetanseheving om psykisk helse for lærere, og styrking av psykiske helsetjenester i kommunene. Dette er ikke nødvendigvis feil, men det vil sannsynligvis ikke være nok. Vi savner tiltak som kan bidra til å koble barn og unge på naturen og det naturlige, for biologien vår henger ikke med i den moderne samfunnsutviklingen. 

Det finnes nå utallige studier på konsekvensene av langvarig stress på kropp og sinn. Noe av det vi vet kan redusere stress handler om å leve i pakt med vår biologi, vårt nervesystem og det som fremmer cellehelsen vår. Måten vi lever på, med innendørsaktiviteter og stillesitting, prestasjonsjag, overstimulering av sansene våre, ensomhet, dårlig søvnkvalitet og ultraprosessert mat er det motsatte av å spille på lag med det naturlige.

Mennesker består av celler, og cellenes funksjon er det som i stor grad avgjør hvor god helse vi har. Cellene våre er avgjørende for at alle organer i kroppen, inkludert hjernen, skal fungere godt, og gjøre jobben sin. Når vi lever i pakt med nervesystemet vårt, og kroppens biologi, får vi god cellefunksjon. Med denne kunnskapen som overbygging er det tydelig at en del strukturer på våre barn og unges livsarenaer nok er direkte skadelige for dem, og her kommer vårt forslag inn: Barn og unge må mer ut i naturen.

Forskning viser at jo eldre barn blir, jo mindre tid bruker de utendørs, og de bruker mindre og mindre tid på frilek og uorganiserte aktiviteter. Fra 2000 til 2022 gikk tiden med frilek ned med 30 prosent. Dette sammenfaller med skjermenes inntog. Skjermbruk og tid brukt på organisert aktivitet har økt i samme tidsrom. Samtidig vet vi at så lite som 30 minutter uforstyrret tid i naturen hver dag, kan gi stor helsebringende effekt. Det usunne stresset reduseres, og naturlig vekst stimuleres. 

Forebyggende helseeffekt

Det er mange grunner til at naturen har en forebyggende helseeffekt. Sollys er et eksempel. Det er ikke bare hovedkilden til det helsebringende D-vitaminet, som er viktig for skjelettet, immunsystemet, og muskelfunksjon. Sollys er også viktig for døgnrytmen vår, cellefunksjonen og hormonbalansen. 

Vår tilværelse innendørs, med kunstig belysning gir ikke denne fordelen, men vil tvert imot kunne forstyrre disse viktige funksjonene. Dersom barn og unge tilbringer skoledagen innendørs, og i tillegg deltar på organiserte aktiviteter innendørs etterpå, vil det være lite tid tilgjengelig der det er tilgang på sollys. Spesielt i vinterhalvåret.

Skogen er en annen viktig kilde til helse. Fytoncider er stoffer plantene frigjør for egen beskyttelse. Det har lenge vært kjent at disse stoffene også senker menneskers kortisolnivå, og dermed styrker immunsystemet vårt. Kronisk forhøyet kortisolnivå grunnet langvarig stress er en risikofaktor for både psykisk og fysisk sykdom. 

Det påvirker nivåer av angst og depresjon, blodtrykk, muskelspenninger og generell evne til avspenning. Vi puster langsommere i skogen, vi er mer til stede i kroppen vår og sanseinntrykkene harmonerer sinnet vårt.

Betydningen av å mestre

En stor del av barn og unges hverdag handler om å prestere eller å bli målt opp mot andre, både på skolen og i aktiviteter på fritiden. Dette vil potensielt låse dem i en trang og usunn mal, der svært mange vil oppleve at de ikke passer inn. Mestringsopplevelser er en kilde til god helse, det skaper robusthet. 

Naturen kan være en motvekt til opplevelsen av å ikke være god nok. Naturen har ingen forventinger om at du skal møte med forkunnskaper eller spesifikke ferdigheter. Alle har mulighet til å mestre noe, bli utfordret, og øve med en indre motivasjon. Her er rom for fleksibilitet, løsningsorientering og kreativ problemløsning. Når fasitsvarene blir borte åpnes det for fantasi og skaperevne. Dette skal godt gjøres å skape på samme måte i et klasserom, i en idrettshall eller på et treningssenter. 

Naturen gir mulighet til å være til stede her og nå, sanse og oppdage sider og ressurser i deg selv som du kanskje ikke var klar over at du hadde. Ressurser som ikke kan måles eller vises på et kartleggingsskjema, men som likevel har stor betydning for helse og trivsel. 

Stillesitting er unaturlig

Kroppene våre er ikke skapt for å sitte stille. Vi vet at bevegelse og lek er helsebringende. I naturen beveger vi oss på en måte som utfordrer balanse og koordineringsevne, styrke og utholdenhet, på en naturlig måte ved at en tar i bruk elementene i terrenget. Trær, fjell, sand og vann. I uteaktiviteter må man i tillegg ofte samhandle med andre for å få til det man ønsker. Dette gir en opplevelse av å være en del av en flokk, og en bidragsyter i et fellesskap. Noe som motvirker utenforskap. Vi vet at ensomhet er en av de største risikofaktorene for helseproblemer.

Når vi som samfunn velger å fokusere på enkelttiltak, kan vi i overført betydning sammenligne det med å fokusere på ett og ett tre når vi skal redde en skog. Sannheten er at helsen vår, på samme måte som skogen, er et sammensatt og helhetlig økosystem. Et resultat av flere faktorer som virker sammen. Vi må begynne å ta vår egen biologi på alvor og satse på forebyggingstiltak som fremmer naturlig biologisk harmoni i meningsfulle, helsefremmende fellesskap.