Det er ubegripelig at kunnskapsministeren ikke vektlegger elevenes skriveferdigheter

Skriving har siden 2006 vært definert som en av fem grunnleggende ferdigheter i norsk skole. Begrunnelsen er en politisk erkjennelse av at skrivekompetanse er en nøkkelkompetanse for elevenes læring og danning - og deres tilgang til demokratisk deltakelse. Å kunne skrive er avgjørende for å klare skolen, å ytre seg i offentligheten og å kunne stå i jobb og hverdagsliv. 

I Stortingsmelding 34 (2023-2024), «En mer praktisk skole. Læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn», skriver kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til Stortingets folkevalgte at «grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning er avgjørende for videre læring i skolen, og for resten av livet. Derfor må alle elever lære å lese, skrive og regne godt i skolen».

Til tross for enigheten om betydningen av skriving og skriveundervisning for elevenes utvikling og danning, blir skriving i kunnskapspolitikken behandlet som en masete onkel, som ikke bys plass ved hovedbordet. Kunnskapsdepartementet har i et oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet gitt direktoratet i oppdrag å lage nye læringsstøttende prøver i lesing, regning og engelsk. 

Bakgrunnen er Stortingsmelding 34 (2023-2024), og at «Lærere, skoleledere og lokale og nasjonale myndigheter har behov for informasjon om elevenes læringsresultater, som grunnlag for å utvikle kvaliteten på opplæringen». Er det ikke behov for informasjon om elevenes skriveferdigheter? I oppdragsbrevet begrunnes det ikke at Kunnskapsministeren mener at slik informasjon ikke er nødvendig når det gjelder skriving.

Enda pussigere er fraværet av skriveprøver når vi leser i stortingsmeldingen at «Skolen har et bredt mandat, mens dagens kvalitetsvurderingssystem legger vekt på noen fag og ferdigheter. Det som måles, får oppmerksomhet og kan på den måten bidra til å avgrense eller dreie skolens mandat i en bestemt retning». 

Det er altså ikke mangel på kunnskap om hvordan prøver kan styrke grunnleggende ferdigheter som skriving og lesning, som er bakgrunnen for at kunnskapsministeren ikke ønsker å utvikle nasjonale læringsstøttende prøver i skriving. Hvorfor kunnskapsminister Nessa Nordtun likevel ikke vektlegger elevenes skriveferdigheter – en ferdighet hun selv har omtalt som «avgjørende for videre læring i skolen» – er ubegripelig for oss.

Det finnes eksempler på at norske kunnskapspolitikere forstår hvor viktig det er å styrke skriveundervisningen. Landets største kommune, Oslo, har vedtatt en satsing på skriving. Oslo kommune vil innføre læringsstøttende prøver i skriving fra 2026. Prøvene vil bygge på arbeidet som Skrivesenteret gjennomførte på oppdrag av Kunnskapsdepartementet 2012–2016. Vi er mange som er glade for at Oslo kommune forstår betydningen av å satse på skriving. Vi kan bare håpe på at flere kommuner følger etter. Dette er også mer realistisk om kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun tydelig gir uttrykk for at alle elever skal delta i det som da kan bli et nasjonalt skriveløft.