Regjeringen foreslår 153 millioner mindre i tilskudd til lærlinger

Basistilskuddet til læringer videreføres på nominelt nivå heter det i forslaget til statsbudsjett for 2026. I realiteten betyr det 153 millioner kroner mindre i tilskudd til lærlinger.

Det reagerer Julie Remen Midtgarden (H), byråd for utdanning i Oslo, kraftig på.

– Dette er svært uheldig. Bare for Oslos betyr dette 14 millioner kroner mindre i tilskudd til lærlinger neste år. Dermed skapes det betydelig usikkerhet blant elever som har valgt yrkesfag. Det rimer veldig dårlig med regjeringens løfte om å satse på yrkesfagene, sier byråden til Utdanningsnytt.

– Hva kommer Oslo kommune til å gjøre nå?

– Byrådet lanserte i 2024 et eget kommunalt tilskudd til lærlinger. Mange bydeler har framhevet dette som viktig for å ta inn flere. Det kommunale tilskuddet kommer vi uten tvil til å videreføre. Men med dette grepet gjør kunnskapsministeren jobben vår vanskeligere og veien til fagbrev smalere. Det regjeringen foreslår her, henger rett og slett ikke på greip, sier Midtgarden.

Hun er opptatt av at samfunnet vil få problemer med å skaffe nok fagarbeidere framover. 

– Regjeringen svekker også en viktig resept mot utenforskap; læreplass og fagbrev. Dette er feil medisin på feil tidspunkt. Bedrifter roper etter flere fagfolk. Svaret fra Arbeiderparti-regjeringen er å kutte i det viktigste tilskuddet, stikk i strid med arbeidslivets behov. Dette rammer lærlinger, bedrifter og Osloskolen samtidig. Vi trenger flere fagarbeidere – ikke færre, sier hun. 

Utdanningsdirektoratet undersøkte i 2018 hva som gjør at elever får læreplass. De trekker fram at ungdommer med svake karakterer og høyt fravær i mindre grad får læreplass. I tillegg står det at søkere med innvandrerbakgrunn i mindre grad får lærekontrakt. Foreldres utdanningsnivå har liten betydning så sant den er over grunnskolenivå.

Stramt budsjett

Utdanningsnytt har spurt Vebjørn Gorseth (Ap), ferskt medlem i utdannings- og forskningskomiteen, om hvorfor regjeringen foreslår kutt i tilskuddet til lærlinger:

– Vi skulle gjerne videreført et større beløp som tilskudd til lærlinger, men regjeringen har lagt fram et stramt budsjett som betyr av er nødt til å prioritere hardt, sier han.

– Men regjeringen har lovet å satse på yrkesfag, hvordan rimer det med å kutte i tilskuddet til lærlinger?

– Flere undersøkelser har vist at det er sammensatte grunner til at bedrifter ikke tar inn lærlinger. Økt tilskudd til lærlinger har ligget langt nede på lista. Først og fremst er tallet på lærlinger knyttet til sektorens og bedriftenes nåværende og framtidige behov for fagarbeidere, sier han.

I sitt Framtidsbarometer for 2023 stiller Byggenæringens landsforening spørsmål til bedriftene om hvorfor de ikke tar inn lærlinger. Hovedgrunnen som oppgis er at man for tiden ikke har nok arbeidsoppdrag eller ikke har relevante arbeidsoppgaver. Samtidig oppgir 2 av 10 bedrifter at de ikke får tak i lærlinger. I denne undersøkelsen kommer tilskuddet til lærlinger langt nede på listen.

Gorseth peker også på manglende samsvar mellom de utdanningsprogrammene elevene har valgt og ulike sektorers og bransjers behov for fagarbeidere.

– Her kan det være behov for tiltak som gjør at vi treffer bedre, sier Gorseth.

I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet står det at enkelte fagområder skal prioriteres i fordelingen av midler. Det gjelder tekniske fag, helse- og velferdsfag, samt utdanninger som støtter det grønne skiftet. I tillegg skal tilbud som gir kompetanse til forsvar og sivil beredskap prioriteres.

Samtidig skriver nettsiden Utdanning.no: «De viktigste hindrene for at bedrifter tar inn lærlinger er manglende kunnskap om ordningen, usikkerhet rundt ressurser og kompetanse til å tilby opplæring, og bekymringer rundt tid og kostnader knyttet til oppfølging. Mange bedrifter er heller ikke klar over fordelene med å ta inn en lærling, som for eksempel å rekruttere fremtidige medarbeidere».

Foreslår andre tiltak

I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen inn en rekke andre tiltak for å styrke yrkesfagene. Blant annet foreslås 68 millioner kroner til 900 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning.

«Fagskolene tilbyr videreutdanning og faglig påfyll for fagarbeidere, og med et økende antall elever som søker seg til yrkesfag i videregående skole, blir det også behov for flere praksisnære og fleksible videreutdanninger tett koblet opp mot arbeidslivets behov.» skriver regjeringen.

Det foreslås også penger til å følge opp arbeidet med fullføringsreformen som har som mål å få flere elever til å fullføre videregående opplæring. I følge Fagforbundet inkluderer det:

• 904 millioner kroner til tiltak for fullføring og kvalifisering.
• 320 millioner kroner til utbygging av tilbud i tråd med reformen.
• 479 millioner kroner til å skaffe flere læreplasser.

I pressemeldingen fra Kunnskapsdepartmentet understrekes det at enkelte fagområder skal prioriteres i fordelingen av midlene. Det gjelder tekniske fag, helse- og velferdsfag, samt utdanninger som støtter det grønne skiftet. I tillegg skal tilbud som gir kompetanse til forsvar og sivil beredskap prioriteres.

Skal satse på desentralisert yrkesopplæring

I forslaget til statsbudsjett for 2026 videreføres bevilgningen på 83,2 millioner kroner for å stimulere til økt bruk av ordningen «Fagbrev på jobb». Det foreslås i alt 465,9 millioner kroner til kvalifisering og formidling til læreplasser i fag- og yrkesopplæringen. 

Et tilskudd på 15 millioner kroner er foreslått til å prøve ut ulike modeller for å styrke utdannings- og yrkesrådgivning i skolen. Det er en økning på 7,5 millioner kroner sammenlignet med 2025.

En bevilgning på 15 millioner kroner til støtte for fleksible og desentraliserte tilbud innen yrkesfaglig opplæring er foreslått videreført. Disse midlene ble opprettet i det reviderte budsjettet for 2025 og skal brukes til å styrke yrkesfaglige tilbud i distriktene, som «Lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet (LOSA)». Tilbudet lar elever på Vg1, som bor langt fra skolen, ta utdanning i hjemkommunen gjennom fjernundervisning og praksis i lokale bedrifter.

Det er også foreslått at nyetablerte Nasjonalt senter for yrkesfag i Molde får doblet sitt budsjett, til 20 millioner kroner i 2026. Midlene skal styrke forskning, utvikling og kvalitet i norsk fag- og yrkesopplæring, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.