– Har ropt i mange år, uten å bli hørt av politikerne

Mange barnehageansatte reagerte med skuffelse da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2026. 

Der var det få spor av en storsatsing på bemanning, til tross for stadig flere mediesaker og debatter om en bemanningskrise i barnehagene.

– Det blir for stort sprik mellom hva politikerne sier, og hva de gjør, sier Fanny Marlen Norberg.

Hun og Siri Solberg er begge barnehageledere i  i Heggedal og Slemmestad barnehagesone i Asker kommune, hvor de følger opp flere barnehager. Nå håper de politikerne i forhandlingene om det endelige statsbudsjettet bevilger penger som faktisk monner for å få bukt med bemanningskrisen.

Nylig skrev de debattinnlegget «Kjære regjering, barnehageansatte er ikke superhelter», hvor de viste til at barnehagelærere ofte blir omtalt som nettopp superhelter.

– Det er provoserende å bli kalt en superhelt, for det er så langt unna hva de ansatte ønsker å være. De er profesjonelle fagfolk og ønsker å bli anerkjent som det. De er ikke noe som kommer fra eventyrfortellinger, sier Norberg.

Hun mener den type ordbruk bidrar til å glatte over bemanningsutfordringene barnehageledere og ansatte står i hver dag.

– Bemanningsnormen vi har i dag, gir ikke tilstrekkelig bemanning for å få til den kvaliteten vi ønsker i barnehagene uten at det går veldig på bekostning av de ansatte, sier Norberg.

– Viktigste tusen dagene i livet

Både hun og Solberg mener normen må stille krav om færre barn per ansatt enn i dag dersom situasjonen skal bli bedre. Bemanningsnormen ble innført i 2018, mens de to lederne påpeker at barnehagesektoren og samfunnet stadig utvikler seg.

– Arbeidsoppgavene i barnehagene står ikke i forhold til den bemanningen det er lagt opp til i dag. Barnehagen er første ledd i utdanningsløpet, og vi vet at de tusen første dagene er de viktigste i et barns liv. Det må vi ta på alvor, sier Solberg.

De viser til at kravene til faglighet, pedagogikk, planlegging og dokumentasjon øker også i barnehagene.

– Vi har ikke lyst til å fire på kvaliteten og det pedagogiske arbeidet, alt det som skal til for å se utvikling hos barn. Men er det fravær, må vi fort avlyse pedagogiske aktiviteter, som å dra på tur, fordi vi må ivareta sikkerheten først. Skal vi sende ansatte på kurs for faglig påfyll, eller kan vi ikke det grunnet mangel på folk? Dette spriket står vi i hver dag, sier Norberg.

Når de snakker med ansatte, er tilbakemeldingen at de elsker jobben og brenner for faget og å jobbe med barna – samtidig opplever de at de ikke har tid til å gjøre jobben de er utdannet til på grunn av for lav bemanning.

– De føler de har ropt opp om dette i mange år, uten å bli hørt av politikerne. At de ikke reelt sett blir anerkjent for den betydningen de har, sier Norberg.

De mener bemanningsnormen burde vært en voksen per to barn på småbarnsavdelinger, og fire voksne per 18 barn på storbarnsavdelinger.

– På småbarnsavdelingene er det barn som ikke kan kommunisere med annet enn kroppsspråket sitt, og de trenger masse nærkontakt, noe de skal få. Bare det å kunne ha ett barn i hver hånd på tur, at det ikke er tre barn som trenger en hånd, sier Norberg.

– Helt riktig med økte krav

De er glade for at politikerne snakker varmt om hvor viktige barnehagene og de som jobber der er, og at man har kommet bort fra tankegangen om at barnehagene er en form for «oppbevaring» mens foreldrene er på jobb.

– Vi vil ikke bort fra kvalitetskravene vi har fått, for det er helt riktig med krav. Det er med på å anerkjenne betydningen av barnehagene. Problemet kommer når politikerne ikke ser hva som skal til av ressurser for å få den kvaliteten i tilbudet som stadig mer omfattende krav og lovverk legger opp til, sier Norberg.

Hun mener de på nasjonalt nivå nå må gjøre grundige analyser av hvordan bemanningsbehovet faktisk er ute i barnehagene.

– Hvis politikerne hadde vært en uke i en barnehage, hadde de skjønt mer. De må ta innover seg hva det faktisk innebærer å skulle oppfylle alle lovkravene vi har fått i barnehagene, sier Norberg.

– De har ikke nok tid

Siri Solberg viser til at de viktigste faktorene for å bli i jobben er å oppleve mening, å være motivert og å oppleve mestring.

– De barnehageansatte er motiverte for jobben og opplever den som veldig meningsfull. Men jeg hører stadig ansatte som sier at de føler de ikke mestrer arbeidsoppgavene fordi de ikke har nok tid, sier Solberg.

De to lederne forteller at de også selv ofte må gå inn i grunnbemanningen i perioder for å drive brannslukking når det mangler folk.

– Men i lengden er det ikke bærekraftig verken for oss ledere eller de ansatte, at vi kompenserer for lav bemanning på den måten, sier Norberg.

Allikevel ender de opp med å gjøre det dag etter dag.

– Alternativet er jo at det går ut over barna, og det er ikke noe reelt alternativ. Vi mener det bør være nok at vi sier ifra for at noe skal bli gjort. Det skal ikke være nødvendig at det skal gå alvorlig ut over barna før vi blir hørt, sier Norberg.

– Sliter på de ansatte

De understreker at barna har det bra i barnehagene de har ansvar for. De tror grunnen til at barnehageledere nokså sjelden tar bladet fra munnen og forteller om bemanningsutfordringene, er frykten for at foreldre skal bli bekymret for om barna deres har det bra.

– Barna har det godt i våre barnehager. Men det går på bekostning av de ansatte som strekker seg veldig langt fordi de vil det beste for barna. Det er slitasjen på de ansatte vi er bekymret for. Det er så mye kompetanse i barnehagene, så tenk alt det vi kunne fått til med bedre rammer, sier Norberg.

De forteller også om pedagogiske ledere som ofte på må gi avkall på planleggingstiden de egentlig har krav på.

– De blir stående i en skvis, fordi det stadig er situasjoner hvor de må droppe plantid fordi det mangler bemanning, sier Norberg.

De understreker at problemene de beskriver ikke handler om enkeltbarnehager eller enkeltkommuner, og at de opplever at deres egen kommune, Asker, ønsker å satse på oppvekstsektoren.

– Dette er et nasjonalt problem som handler om rammene barnehagene har, og det har vart i mange år, sier Norberg.

De mener at økt bemanning og bedre rammer er avgjørende for å få bukt med de fallende søkertallene til barnehagelærerutdanning og for å hindre videre frafall fra yrket.

– Økt bemanning gjør det mer attraktivt å jobbe i barnehage. Da får du mulighet til å utføre jobben du er utdannet til. Den største mestringsfølelsen i barnehagejobben er når man greier å få til utvikling og endring for et barn. Mange strekker seg veldig langt for å være i jobben, for det er dette de ønsker å jobbe med, sier Solberg.

Les også: Utdanningsforbundet krever en milliard ekstra for å løse bemanningskrisen.

200 millioner – 5000 barnehager

Kunnskapsministeren har gjentatte ganger vist til at regjeringen har satset på barnehagebemanning med flere hundre millioner kroner, både i fjor og i år. Samtidig viser flere mediesaker at midler som ikke er øremerket ofte blir brukt på helt andre ting enn barnehagene ute i kommunene.

Denne uka kom oversikten over hvor mye hver enkelt kommune har fått av de 200 millionene som skal gå til toppet bemanning i barnehagene. For mindre kommuner utgjør beløpet noen titusener. Oslo får på sin side 26 millioner kroner, men har samtidig over 600 barnehager i kommunen. Asker kommune har fått 3,9 millioner til sine rundt 100 barnehager.

– På nasjonalt nivå kan det se ut som veldig store tall, men når det fordeles på hver enkelt barnehage, står man ikke igjen med så mye, sier Norberg.

De forteller at beløpet for deres del vil utgjøre omtrent 4,5 dager med vikar i løpet av et år for en avdeling med 18 barn. Hvordan midlene for toppet bemanning skal fordeles i Asker er ikke avgjort ennå.

– Tidligere midler har blitt brukt på å styrke den spesialpedagogiske tjenesten som jobber inn i barnehagene, både direkte med barn og med kompetanseutvikling, sier Norberg.

En annen gjenganger i debatten om fremtidens velferdstilbud er at Norge ikke mangler penger, men mangler folk. Også i Asker er det vanskelig å rekruttere barnehagelærere

– Vi må av og til søke dispensasjon fra utdanningskravet for fagarbeidere eller assistenter for å fylle stillingene, men vi har gode rutiner for kompetanseheving for de vi ansetter. For fagarbeidere og assistenter er det ikke så vanskelig å rekruttere, sier Solberg.

– Hvis dere hadde fått penger til å øke bemanningen, hadde dere fått det til?

– Ja, ja, ja! Svaret på det er et klart ja, sier de to.