Kutt i stipendandelen for folkehøgskoleelever undergraver målet om at alle skal fullføre

Stortinget vedtok ny lov om folkehøgskolen i juni. I formålsparagrafen heter det at folkehøgskolens formål er å fremme allmenndanning, folkelig opplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd. I tillegg skal skolene bidra til mangfold og være åpne for alle.

Regjeringen understreket i tillegg at folkehøgskolene skulle bidra i kampen mot utenforskap slik at flere fullfører videregående skole. Forslaget om å kutte i stipendandelen er derfor stikk i strid med regjeringen og Stortingets mål for folkehøgskolene.

Forslaget betyr i klartekst at elever som har mindre å rutte med, vil få en høyere terskel for å velge et tilbud som kunne ha hjulpet dem til å fullføre videregående skole.

Folkehøgskolene bygger fellesskap

Folkehøgskolene bygger mennesker og gir ungdom tilhørighet i et fellesskap, glede over å lære og mestre, evne til å leve tett med andre og tro på seg selv.

«Et tillitsfullt mangfold motvirker polarisering», sa statsminister Støre i sin nyttårstale. Folkehøgskolene er blant de mest inkluderende læringsarenaene vi har. Her møtes ungdom fra hele landet, uavhengig av bakgrunn, karakterer eller funksjonsnivå. De lærer, bor og lever sammen 24 timer i døgnet. Ikke for å få best mulig karakterer, men for å vokse som mennesker.

Et slikt fellesskap er sårbart. Det tåler ikke at økonomi blir et filter som siler bort ungdom som har mindre å rutte med. Når stipendet kuttes, kuttes også muligheten for mange unge til å delta.

Forslaget underminerer målet om økt fullføring

En tredel av de som går i folkehøgskolene har ikke fullført videregående skole. Men i folkehøgskolen kan de unge få hjelp til å fullføre utdanningen sin. Det er en av oppgavene folkehøgskolene har fått i den nye loven. Folkehøgskolene er en unik arena for å finne tilbake motivasjon og læringsglede, noe som er helt nødvendig for å kunne fullføre videregående skole. Forslaget om å kutte i stipendandelen vil gjøre terskelen høyere for å velge et år på folkehøgskole.

Forslaget bør derfor forkastes. Flere unge, også de som står utenfor skole og arbeidsliv i dag, bør tvert imot oppfordres til å gå et år på folkehøgskole.