Vil regjeringen svekke den demokratiske beredskapen i skolen?

Stadig flere ungdommer får nyhetene sine gjennom algoritmestyrte medier som TikTok og Snapchat. Mange er usikre på forskjellen mellom redaktørstyrte og sosiale medier. Regjeringen har  flere ganger understreket at mediebevissthet og kildekritikk er demokratiets førstelinjeforsvar – og at skolene spiller en nøkkelrolle i denne beredskapen.

Likevel foreslår Utdanningsdirektoratet å fjerne medie- og informasjonskunnskap som valgfritt programfag i videregående skole – allerede fra neste høst. Hvordan henger dette sammen?

Medieforståelse er demokratisk beredskap

Ungdom tilbringer hverdagen på digitale plattformer. Dette er med på å forme deres identitet, sosiale samspill, nyhetsbruk, læring og politiske engasjement. Regjeringens egen Strategi for å styrkje motstandskrafta mot desinformasjon (2025–2030) fremhever skolens ansvar for å bygge kritisk og nysgjerrig tilnærming til digitale informasjonskilder. Likevel er mediekunnskap fortsatt et undervurdert fagområde i skolen.

Med inntoget av algoritmestyrte medier og KI-generert innhold trenger befolkningen kunnskap om hvordan informasjon produseres, filtreres, distribueres og manipuleres. Demokratisk kompetanse og beredskap – et av skolens viktigste samfunnsoppdrag – forutsetter nettopp slik innsikt. Medie- og informasjonskunnskap er etter vår mening det viktigste faget i videregående opplæring for å gi elever en helhetlig, dyptgående forståelse av medienes rolle i samfunn, maktstrukturer og demokratiske prosesser.

En mer praktisk og relevant skole

Regjeringen vil gjøre skolen mer praktisk og relevant for elevene (Meld. St. 34, 2023–2024). Medie- og informasjonskunnskap er et samfunnsfag med en praktisk og livsnær inngang der elever utforsker egen mediehverdag. Faget tilbyr kildekritikk i praksis og gir rom for refleksjon rundt medienes makt og påvirkning. Elever opplever at faget supplerer andre samfunnsfag og gir livsmestring på et område som betyr mye for dem.

Likevel foreslår Udir å fjerne et fag som i særlig grad imøtekommer både intensjonene i Meld. St. 34 og i de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap. Faget har igjen svakt stigende elevtall etter mange år med nedgang, og vi ser dette som et argument for å styrke rekrutteringen og videreutvikle fagets relevans – ikke for å avvikle det. Forslaget om å fjerne faget innebærer å svekke et av skolens mest praktiske og samfunnsrelevante fagområder, i strid med både politiske intensjoner og samfunnets behov.

Mindre mediebevissthet i skolen?

Å fjerne medie- og informasjonskunnskap berører over 40 % av norske elever i videregående skole –de som går studiespesialiserende og skal videre til høyere utdanning. Det betyr at elevene mister muligheten til å velge et fag som gir dybdeforståelse for sammenhenger mellom kildekritikk, mediepåvirkning, journalistikk og demokrati. Dette er unikt for medie- og informasjonskunnskap, og faget er også det eneste som åpner et vindu mot akademiske mediestudier etter videregående skole.

Dersom regjeringen legger ned faget, forvitrer også fagmiljøene lokalt. Skoler som tilbyr mediefag har opparbeidet kompetanse og utstyr som styrker hele læringsmiljøet, også i tverrfaglige prosjekter og fellesfag som samfunnskunnskap, norsk og språk. Lærere med mediefaglig bakgrunn er ikke bare lærere i mediefag, de bidrar også med mediekompetanse og perspektiver på medier og  teknologi i skolens profesjonsfellesskap og utviklingsarbeid.

Konsekvensen er at Norge risikerer å svekke en kritisk infrastruktur for demokratiet. I en tid der algoritmestyrte plattformer setter premissene for unges nyhetskonsum, kuttes det i skolens evne til å gi dem verktøyene de trenger for å forstå, vurdere og stå imot manipulerende innhold. Det er kritisk – og uhørt – i en tid der medieberedskap burde styrkes, ikke svekkes.

Et styrket mediefag

Medielandskapet endrer seg raskt. Algoritmer skaper filterbobler, falske nyheter sprer seg raskere enn fakta, og kunstig intelligens kompliserer bildet ytterligere. Alt dette krever mer – ikke mindre – mediekompetanse.

Vår oppfordring til regjeringen er derfor klar: Behold, styrk og jobb sammen med fagmiljøene for å oppdatere mediefaget i videregående skole. Kritisk mediekompetanse er avgjørende for  demokratisk deltakelse, livsmestring og skolens samfunnsoppdrag.