Barn og unge taper kampen om ressursene

Tilbyr kommunene gode nok tjenester til barn og unge? Det må politikerne spørre seg om. Kan de med hånden på hjertet kan si at oppveksten til barn og unge faktisk er god? Utdanningsforbundet Akershus mottar mange bekymringsmeldinger fra tillitsvalgte om en kritisk forverring av kommuneøkonomien, noe som i stor grad rammer barn og unge.

Både store og små kommuner er allerede i gang med budsjettplanlegging, og for tiden innebærer dette kraftige budsjettkutt. Dette er ikke nytt, men vi ser at kommuneøkonomien gradvis synes å forverre seg fra år til år. Denne situasjonen er det flere årsaker til, og det varierer mellom kommunene. Det store bildet er at vi ser røde tall i nesten alle kommunene i Akershus, en veksteregion med voksesmerter. Flere kommuner kan «smykke seg» med å være blant landets mest effektivt drevne, hvis man bruker kommunebarometeret som målestokk. Realiteten er ofte at de driver billigst i landet. Det er ikke nødvendigvis et godt mål på kvalitet i tjenestene.

De økonomiske kuttene er ikke begrunnet ut fra kvalitet eller pedagogiske hensyn. Kommunene må rett og slett få trange budsjetter til å gå i balanse. Det snakkes om kutt i form av skolestrukturendringer og om kutt i ikke-lovpålagte tjenester, som det laget som skal bistå lærerne i å hjelpe barn og elever. Da snakker vi om PPT, skolehelsetjeneste, miljøarbeidere, SFO med flere. Selv om det er lovlig, er det ikke nødvendigvis klokt. Dette skjer samtidig som sentrale politikere snakker om en mer praktisk skole og tidlig innsats. Både lærere og ledere melder om at kommuneøkonomien rammer kvaliteten og at man mangler både fysiske og digitale læremidler.

Bemanningskrisen i barnehagen har lenge fått oppmerksomhet, og som kjent er rekrutteringen til barnehagelærerstudiene kritisk lav. Det har negative ringvirkninger at mange barnehager drives på eller under minimumsnivå. Noen kommuner vurderer å innskrenke åpningstiden for å sikre en forsvarlig bemanning, andre må vurdere omorganisering eller å legge ned barnehager for å spare penger. Historiene vi får fra dem som jobber i barnehagene, om hvordan dette rammer barna, er alvorlige. Tallene viser med all tydelighet at barnehagene trenger økt satsning, ikke kutt.

På grunn av den såkalte eldrebølgen råder det en forestilling i kommunene om at ressursene gradvis må dreies over fra de unge til de eldre. Eldrebølgen medfører økte utgifter og mangel på arbeidskraft. Vi vil advare mot om å sette de yngste opp mot de eldste. Vi må som samfunn kunne tilby helt nødvendige velferdstjenester. Videre kutt i en sektor som allerede er skåret inn til beinet, betyr å skjære inn selve beinet. Det rammer de som ikke bør rammes, de som trenger en god barndom og oppvekst. Neste generasjon er fremtidas arbeidskraft og de trenger verdifull kunnskap og ferdigheter, og de forvalter vår felles demokratiske beredskap. For å gi barn og unge de mulighetene de fortjener, må vi sammen sørge for ressurser nok til å ivareta deres mandat i fremtida.

Det sies at en god barndom varer livet ut, i Norge er denne barndommen kommunal. På vegne av disse, barn, unge og ansatte, roper vi varsko om den negative utviklingen vi er vitne til.

*) Dette innlegget ble først publisert i Romerikes Blad 15. oktober 2025.