Lærer elevene å stå isbjørnvakt i bekmørket

I det luftige inngangspartiet på Svalbard folkehøgskole blir vi bedt om å ta av oss på beina. Et vanlig FHS-kutyme, men i Longyearbyen gjør man dette både på kafeer og hoteller.

– Historisk er det vel på grunn av gruvedriften, alle var så skitne. Og det er vel i grunnen fortsatt ganske møkkete, sier friluftslivlærer Mari Eiken.

Hun er én av syv lærere ved folkehøgskolen, og har vært med siden oppstarten i 2019. 

Egentlig fra Bærum, men med en uvanlig fascinasjon for arktiske forhold.

– Det er veldig spennende. Jeg bodde jo her på Svalbard fra før, og jobbet litt på Longyearbyen skole og litt for Røde Kors med opplæring av frivillige. Også har jeg studert på Universitetssenteret her. Så da det plutselig ble lyst ut stillinger på folkehøgskolen, passet det veldig bra.

Svalbard folkehøgskole huser i år 65 elever, og de har plass til flere. De tilbyr både forskning og kunstlinjer, men først og fremst dreier det seg om friluftsliv.

Med respekt for vill natur

Oppe på lærerværelset ligger det utstyr utover gulvet som vitner om en litt uvanlig lærerjobb. Eiken har nettopp kommet hjem fra overnattingstur med elevene. Ikke langt av gårde, men likevel utenfor telefondekning og sivilisasjon.

— Vi gikk en runde i det som egentlig er bakgården her, rundt fjellene du ser bak Longyearbyen. Da drar man jo ut av dekning, du skal ikke så veldig langt unna. Så da måtte vi ha med oss en satellittelefon og nødpeilesender og GPS, i tilfelle noe skjer, så man har kommunikasjon med omverdenen.

– Du har det fulle ansvaret når dere reiser ut. Er det litt spesielt på et sted med fareskilt for isbjørn?

– Det er jo en ekstra dimensjon til det, da. Du har ansvaret for de du har med deg på tur, og de kommer hit og er helt ferske. Mange av dem har friluftsliverfaring fra før av, men alle er nye på Svalbard. Så å kaste dem ut i å være isbjørnvakt om natta og sånt er jo… man sover ikke alltid like godt, ler hun.

Når elevene står isbjørnvakt, bytter de på å speide etter isbjørn to og to igjennom natta. En enklere oppgave med midnattssol  — langt mer utfordrende når natta blir bekmørk.

– Jeg tror det var flere av dem som kjente på at det var en stor oppgave å ha. Samtidig fortalte de at det var ganske deilig å bare være helt til stede, sier Eiken. 

For selv om dekningen er begrensa, er heller ikke ungdommen på Svalbard fri for telefonstøy ellers i skolehverdagen.

– De driver og kjøper vennene sine til å opprettholde snapstreaken når vi er ute på tur fordi vi ikke har dekning, ler hun.

Det skjer heldigvis ikke ofte at isbjørner angriper mennesker, og forrige ulykke med døden til følge skjedde i 2020. Det var også i Longyearbyen. Selv har ikke Eiken møtt isbjørner på jobb – enda.

— Men de kan jo dukke opp over alt, så vi velger hvor vi drar med omhu. Vi unngår for eksempel å sove i telt ved strandsonene. 

Longyearbyen er et lite sted, så lærerne bor utenfor folkehøgskolen – som i prinsippet bare er et steinkast unna.

– Man er jo tett på hverandre, om det er jobb eller du møter folk på butikken eller treningsrommet, sier Eiken. 

– Det å være lærer på folkehøgskole er jo i utgangpunktet litt på siden. Hva får man her som lærer, sammenligna med et eller annet sted i Norge?

– Man føler at man er veldig tett på naturen. Du skal ikke veldig langt unna før du er skikkelig ute i villmarken, uten å ha gått lenger enn ei mil, kanskje. Det er ganske unikt. Longyearbyen er et levende samfunn med veldig mye som skjer. Alle velger jo å flytte hit, og jeg tror det gjør at alle er interesserte i å bidra inn i samfunnet, sier hun. 

FHS har dårlig rykte

Antall elever på folkehøgskole har hatt en svakt nedadgående trend de siste årene. Eiken har en teori om hvorfor.

– Folkehøgskolen får jo mye dårlig omtale, på Tik Tok spesielt. Det har vært mye negativt, at det bare er barnehage for voksne og lek og tull. Det handler jo mye om uvitenhet. Vi er utrolig privilegerte som for lov å gjøre dette her, men det har en veldig stor verdi i å kunne skape et så godt felleskap som mange unge føler at de ikke har. Så det er veldig synd, og vi prøver å snu det.

Hun lurer på om det handler litt om optimaliseringssamfunnet.

– Mange er opptatt av «hva får jeg ut av dette». Så der må vi være påskrudd og flinke til å fortelle dem hva de får. Her er det kanskje det å få lov å kjenne på noe helt annet, og være langt borte fra alt. Vi ønsker å gi elevene verktøy for livet, det å kunne være med på å skape et fellesskap der alle kan finne sin plass, er kanskje det fineste med å være folkehøgskolelærer.

Folk kommer og går fra Svalbard, og ingen skal bli der for alltid, heter det. Eiken tar ett år av gangen.

– Jeg har jo bodd her i 10 år nå, da. Så lenge jeg har det bra og har en jobb jeg trives med, er det fint å være her. Så får vi se hva livet bringer.