Kommunekommisjonens arbeid vil gjøre det vanskeligere for fellesskoleutvalget å lykkes med sitt oppdrag

Regjeringen har det siste året satt ned to utvalg: Kommunekommisjonen som skal vurdere ressursbruken i kommunene, og fellesskoleutvalget som skal forme fremtidens fellesskole. Men hva skjer dersom disse utvalgene trekker i helt ulik retning?

Jeg mener at det er en reell fare for at kommunekommisjonens arbeid vil gjøre det vanskeligere for fellesskoleutvalget å lykkes med sitt oppdrag. Det sistnevnte utvalgets oppdrag er blant annet å se på hva barn og unge trenger å lære for å kunne leve gode liv i framtidens samfunn, og på hva skolen skal ta ansvar for.

Kommunekommisjon skal derimot se på statens styring av kommunesektoren og foreslå endringer som legger til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning.

Jeg har mye kontakt med lærere og skoleledere. Det de frykter akkurat nå, er at KS og andre vil bruke kommunekommisjonen til å spare penger på skolesektoren. KS sitt angrep på lærernormen tyder i aller høyeste grad på det. Hvis svekka lærernorm blir svaret, frykter jeg at de om lag 2400 lærerårsverkene som kom da normen ble innført, sakte, men sikkert forsvinner. Det vil forsterke de utfordringene vi allerede har i skolen: lavere motivasjon hos elevene, større klasser, mer stress, mer uro, og alvorlige rekrutteringsproblemer til lærerutdanningene. 

Kontroll og rapportering stjeler tid fra elevene

I flere land har styringen av skolen ført til at lærere og skoleledere bruker stadig mer tid på kontroll og dokumentasjon – på bekostning av pedagogisk ledelse og god undervisning. NOU 2023:1 viser hvordan dagens kvalitetssystem bidrar til dette. Skolens kjerneoppgaver lider under at både stat og kommune pålegger skolen kontrolloppgaver. Dette må både kommunekommisjonen og fellesskoleutvalget ta på alvor. 

Mitt inntrykk er at mange lærere og skoleledere forventer at kommunekommisjonen skal bidra til å lette kontrollpresset. Kommisjonen skal «legge til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren». Men det er ikke god ressursbruk at ledere og lærere bruker mer tid på dokumentasjon enn på undervisning og oppfølging av elever. Det gjør neppe fellesskolen bedre.

For oss i skolen må kommisjonens arbeid føre til mer tid til det som betyr noe: Pedagogisk ledelse, planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning, oppfølging av elever og faglig oppdatering. 

Fare for kutt – og svekket fellesskole 

Hvis kommisjonen lytter til KS, kan det ende med forslag om å svekke minstenormen for lærertetthet. Det vil gi færre lærere i skolen – uten å løse de reelle problemene. Da blir kommisjonen en kutt-kommisjon, og lærernes tillit til kommisjonens arbeid svekkes. 

I Sverige og Danmark har man satt i gang tillitsprosesser for å gi lærerne mer tid til kjerneoppgavene. I Danmark kalles dette «å sette skolen fri». I Norge ser det ut til at vi får en kommisjon som vil «sette kommunene fri» – men det kan bety mer rapportering og kontroll i skolen. 

Lærerens hverdag er kompleks og uforutsigbar. Elever har ulike behov, og læreren må gjøre mange valg hver dag. Dette kan ikke løses med mer kontroll og rapportering.

Debatten om lærertetthet viser at normen beskytter mot kutt. Skolebudsjettene er allerede stramme, og skolene har ikke stillinger, verken lærere eller «laget rundt», som de kan klare seg uten. 

Hva står på spill? 

Dersom kommunekommisjonen foreslår å fjerne eller svekke normene for lærertetthet, risikerer vi at kvaliteten og likeverdigheten i opplæringen reduseres ytterligere. Da mister begrepet fellesskolen mye av sin mening.