Få barnehager melder inn til mobbeombudet:
– Det er i barnehagen alt starter

Tidligere i år kom mobbeombudet i Vestland fylke med en årsmelding der de informerte om at de kun fikk ni henvendelser fra barnehager forrige skoleår. 

Samtidig skriver de at når de er inne i skolemiljøsaker, hører de ofte at «det startet i barnehagen». 

Mobbeombudet forklarer at det kan være flere grunner til at det er få barnehager som tar kontakt. For eksempel har det noe å si hvor godt de kjenner til mobbeombudet, hvilke ressurser som finnes i kommunen og hvor gode interne rutiner de har for å håndtere slike saker. 

– At en barnehage ikke melder saker til mobbeombudet er i seg selv ikke en indikator på hvor godt eller dårlig barnehagemiljøet er, forklarer mobbeombud i Vestland fylke, Gøril Hillersøy. 

Hillersøy forklarer at hun opplever at barnehagene tar mobbesaker svært alvorlig, og at de ansatte strekker seg langt for at barna skal ha det bra. Hun forklarer at barnehagene har et lovpålagt ansvar gjennom barnehageloven. Likevel kan det oppleves at noen ikke gjør nok.

– Når det oppleves at noen ikke gjør nok, handler det ofte om mangel på kunnskap eller ressurser, ikke mangel på vilje, sier Hillersøy. 

Barnehagepakken 

I 2023 kom rapporten om Barnehagesektorens forståelse. I den kommer det fram at regelverket for det psykososiale miljøet i barnehagen ikke blir fulgt godt nok. På grunn av dette valgte mobbeombudet i Vestland å utvikle barnehagepakken. Dette tilbudet skal støtte de ansatte i å håndtere utfordringer i barnehagen. Pakken skal også tydeliggjøre: 

• Hva som ligger i begrepet krenking 
• Formelle krav til aktivitetsplanen 
• Hva skjerpet aktivitetsplikt innebærer når voksne krenker barn
• Når aktivitetsplikten utløses

– Vi håper at pakken gjør det enklere å forstå og anvende regelverket i praksis, sier Hillersøy.

I årsmeldingen mobbeombudet publiserte, kom det fram at det som oftest er foreldre som tar kontakt på vegne av sitt barnehagebarn. Hillersøy mener at det ikke er noe merkelig at foresatte tar kontakt i større grad enn barnehagene. 

– At det i stor grad er foreldre som tar kontakt, kan være naturlig. Foreldre står ofte alene i slike situasjoner, mens ansatte gjerne har kollegaer, ledere og helst etablerte rutiner å støtte seg på, forklarer hun.

Likevel informerer hun om at de ser en økende tendens til at også ansatte tar kontakt. 

– Når en sak er kompleks eller står fast, kan det være nyttig å få inn et nytt perspektiv, sier Hillersøy.

Forebyggende arbeid

Hillersøy er tydelig på hva som må til for å forebygge mobbing allerede i førskolealderen. Barnehagene trenger blant annet å fokusere på kunnskap, nærværende voksne og samarbeid med foreldre. Hun påpeker at vi har et lovverk som legger til rette for dette arbeidet.

Når mobbeombudet først kommer inn i en ny sak er det viktig for dem å vise overfor de involverte at de lytter og er der for å hjelpe. 

 – I alle saker starter vi med å lytte. Vi gir de involverte muligheten til å fortelle det de opplever. I barnehagen skjer kommunikasjonen gjennom foreldrene, siden barna er så små, forklarer Hillersøy. 

Videre forteller hun at mobbeombudet jobber for å få et innblikk i saken slik at de kan gi råd og veiledning etter behov. 

– Målet vårt er å hjelpe folk til å hjelpe seg selv. I noen tilfeller blir vi også med videre i saken, for eksempel ved å delta i møter, sier Hillersøy. 

Mobbeombudet uttrykker at det er essensielt at barnehager og barna der får hjelp, siden mange barn opplever at utenforskapet begynte allerede i førskolealderen.

– Det er i barnehagen alt starter. Barn utvikler grunnleggende sosiale ferdigheter i barnehagen, ferdigheter de tar med seg videre i livet, sier hun.

Hillersøy mener at det er avgjørende at både det faglige, økonomiske og det politiske styrkes for å bekjempe mobbing. Hun uttrykker hvordan barnehageansatte gjør en god jobb, og at de derfor trenger at elementene ovenfor forsterkes slik at man kan forebygge utenforskap i enda større grad. 

– Vi har stor respekt for den jobben barnehageansatte gjør hver dag. De legger grunnlaget for barns sosiale utvikling og med sitt pedagogiske blikk former de verdier og holdninger som hele samfunnet kan nyte godt av. De skaper ikke bare trygge barn, de kan også være med på å forme fremtidige medborgere som er inkluderende og rause med hverandre, avslutter Hillersøy.