Skuffet over manglende satsing på skolehelsetjenesten

– Vi reagerer sterkt på regjeringens manglende prioritering av skolehelsetjenesten i forslaget til statsbudsjett for 2026, sier Martine Løkken Svendsen, leder i Elevorganisasjonen.

Regjeringen foreslår å flytte midlene til skolehelsetjenesten, som utgjør 472,2 millioner kroner, over til en ny tverrsektoriell ordning under Barne- og familiedepartementet, kalt helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Midlene skal ikke gå spesifikt til skolehelsetjenesten, men til “forebyggende tiltak for barn og unge”.

– Det å gi kommuner og fylkeskommuner ansvaret for å finne penger til skolehelsetjenesten innenfor sine frie midler, er ikke greit. Vi har bedt om øremerking, men ikke fått gjennomslag. Nå risikerer elever å møte en stengt dør i stedet for en helsesykepleier eller en psykolog, sier Løkken Svendsen.

I 2010 ble det utarbeidet et normtall for helsesykepleiere per elev. I videregående skole var normtallet én helsesykepleier per 800 elever. En sterkere satsing på skolehelsetjenesten fra regjeringens side har ført til at tallet nå er nede i 600 elever.

– Opptrappingen fra regjeringen var bra, men ikke bra nok. Og nå kan det snu. Da er det urealistisk å tro at alle elever som trenger hjelp, vil få det. Samtidig vet vi at tallet på unge som rapporterer om psykiske helseplager har økt over flere år.

I en temautgave av Folkehelserapporten for 2025 viser Folkehelseinstituttet (FHI) til en økning i selvrapporterte psykiske helseplager blant ungdom over lang tid, særlig tenåringsjenter. Økningen skyldes et komplekst samspill av flere faktorer, skriver FHI. Ensomhet og skolerelatert stress, sosiale medier og skjermbruk, søvnvansker, mobbing, sosial trakassering og vold er blant årsakene.

– FHI har tall, men de vet ikke hva økningen skyldes. Vi trenger å snu trenden. Da må elever få et helsetilbud som kan hjelpe dem der de er, sier Løkken Svendsen.

Ny fraværsgrense gjør det verre

Uklarhet om hvordan den nye fraværsgrensen skal praktiseres, bidrar til å forsterke problemene, mener Elevorganisasjonen.

– For oss er det helt uforståelig at regjeringen nedprioriterer skolehelsetjenesten i en tid der fraværet på videregående øker. Politikerne presenterte den nye fraværsgrensen som et regelverk som ligner mer på det arbeidslivet har. I stedet har vi fått et regelverk som ikke skiller mellom skulk og sykdom, sier Løkken Svendsen.

«Alt fravær fra opplæringen, uavhengig av grunn, skal i utgangspunktet telle med når man skal vurdere om eleven er innenfor eller har overskredet fraværsgrensen,» står det.

– Denne regelen oppleves som urettferdig, og den tolkes i tillegg ulikt, sier hun.

Elevorganisasjonens leder er også opptatt av at enkelte elever tror den nye fraværsgrensen legitimerer et fravær på ti prosent.

– En viktig grunn til at de nye fraværsreglene kom, er at regjeringen ville løse fastlegekrisen. Det er et prisverdig mål. Men vi frykter at det som kommer til å skje nå, er at fastlegene vil få et rush av elever på venterommet sitt snart. For noen elever er i ferd med å nå fraværsgrensen på ti prosent allerede i oktober. Da vil de nye reglene ikke hjelpe på fastlegekrisen, understreker Løkken Svendsen.

Hun tror dessuten at de nye fraværsreglene vil legge økt press på skoleledere.

– Skoleledere kan utøve skjønn opp til 15 prosent. Dersom flere elever er i ferd med å overskride fraværsgrensen, så kan mange skoleledere bli bedt om å utøve skjønn.

Mener andre tiltak må til

Elevorganisasjonen har kjempet en langvarig kamp for å droppe fraværsgrensen.

– Vi mener andre tiltak enn fraværsgrensen må til for å få flere elever til å fullføre videregående skole, som kvalifiserte lærere, gode faglige tilbud til elevene, en mer praktisk skole og et godt skolemiljø. Ikke bare strengere og strengere regler. Det oppleves som mistillit, sier hun.

Løkken Svendsen oppfordrer regjeringen til å satse på andre tiltak i stedet for å true elevene med straff, som å stryke i fag eller ikke bestå videregående. Elevorganisasjonens leder er opptatt av at det mangler kunnskap om hvorfor fraværet i videregående skole øker.

Da Løkken Svendsen og Nessa Nordtun diskuterte fraværsgrensen på Dagsnytt 18 mandag 14. oktober ble de ikke enige. Kari Nessa Nordtun konkluderte med at den nye fraværsgrensen er bedre enn den forrige. Hun sa også at fraværsgrensen har virket og at den er kommet for å bli.

– Lite ydmykt, når vi nå har tall på at fraværet er tilbake på samme nivå som før, sier Løkken Svendsen.

– Truer elevenes trivsel

Hun mener kunnskapsministeren bør være mer nysgjerrig på om andre tiltak vil kunne bidra til å få ned fraværet, i stedet for bare å slå fast at den nye fraværsgrensen virker.

– Utdanningsdirektoratet har nå dokumentert at fraværet er tilbake på samme nivå som før fraværsgrensen ble innført. Det vi ikke vet, er om fraværet skyldes psykiske helseplager, fysiske helseplager eller om det har andre årsaker, sier hun.

I det nye fraværsreglementet står det: «Det er ikke noe krav til at dokumentasjonen gir skolen informasjon om hvilke helseplager eleven har. Det holder at dokumentasjonen bekrefter at fraværet skyldes sykdom eller andre helseforhold.»

– I Elevorganisasjonen har vi fått tilbakemeldinger på at fylkeskommuner er åpne for ulik tolkning av regelverket. De er uenige om det å gå til skolehelsetjenesten skal være gyldig eller ugyldig fravær, noe som truer elevenes trivsel og mulighet til å få hjelp på skolen. I kombinasjon med den foreslåtte budsjettendringen, er vi bekymret for elevenes skolehverdag fremover, sier hun.

Mangler fakta om årsak til økt fravær

Det er dessuten uklart om elever med luftveissymtomer, som risikerer å smitte flere, bør gå på skolen eller bli hjemme. I 2020 laget Folkehelseinstituttet smittevernråd basert på covid-19 og andre lufveissymtomer. Deretter sendte Utdanningsdirektoratet ut regler til skolene basert på rådene.

I oktober 2025 har FHI lagt ut reviderte råd, men her gis det ikke eksplisitte råd til hvordan skoler skal forholde seg. Ulik praksis og ulik tolkning av regelverket er forvirrende, mener Elevorganisasjonen.

Noe av det FHI nå kartlegger er om måling av luftkvalitet i klasserommet, kan ha betydning for elevenes helse. 

– Det vi har tall på, er at frafallet i skolen øker og trivselen synker. Om det handler om psykiske eller fysiske plager vet vi lite om. Samtidig er skolehelsetjenesten den viktigste lavterskeltjenesten elevene har, på den arenaen der de tilbringer mest tid, nemlig skolen. At regjeringen overlater til fylkeskommunene og kommunene å prioritere penger til skolehelsetjenesten er uansvarlig, sier hun.

I fjor høst lanserte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun stortingsmeldingen “En mer praktisk skole”. Der lover regjeringen å styrke laget rundt eleven, inkludert skolehelsetjenesten.

– Erkjennelsen av behovet var riktig. Men når det å gå til helsesykepeleier regnes som ugyldig fravær mange steder i landet, ser vi på det som et løftebrudd fra regjeringen. Det er på tide at regjeringen slutter å late som og begynner å handle. Elevene fortjener en skolehelsetjeneste som fungerer, sier Løkken Svendsen.