Kjære Kari Nessa Nordtun. Jeg er møkklei av skjermdebatten i skolen. 

Ikke fordi temaet er irrelevant, men fordi den i sin nåværende form oppleves som en total avledningsmanøver fra en langt mer prekær virkelighet. 

For oss som står i klasserommene hver eneste dag, føles det som om debatten kaster en skygge over de virkelige utfordringene som tærer på skolene våre. 

Dere snakket så vakkert om å styrke «laget rundt læreren», men hva ser vi i praksis? En totalt omvendt realitet. Over hele Skole-Norge rammes skoler av kutt på kutt, og det er nettopp dette «laget» – spesialpedagoger, miljøarbeidere, assistenter, helsesykepleiere – som forsvinner først. Jeg er utrolig stolt av mine kollegaer og ledelsen jeg jobber under; lærerne utretter mirakler med de rammene de får. Men rammeverket smuldrer, og deres heroiske innsats er ikke lenger nok.

Les også:   – Det ligger an til massive kutt i stillinger som skolene ser på som nødvendige for å opprettholde et godt tilbud

Situasjonen er kritisk. Stadig flere elever krever en alternativ skolehverdag, en-til-en-oppfølging, eller tilpassede tiltak for i det hele tatt å kunne fungere i fellesskapet. Når de essensielle ressursene som muliggjør dette forsvinner, blir hverdagen en kamp – en maraton uten ende for lærerne. 

Jeg ser nå daglig kollegaer som er utslitt til beinet, som føler at de løper et ufattelig krevende løp hver eneste dag. Men ved målstreken venter ingen gullmedalje, bare en plakat som varsler at neste løp starter om skarve 13 timer. Dette er ikke bærekraftig, verken for lærere eller for elevene våre.

Vi er utallige lærere, skoleledere og foreldre som er utmattet av fagre ord og en politisk debatt som føles som en bevisst mørklegging av skolens egentlige utfordringer. Hvis løsningen dere ser for dere er å bytte ut digitale skjermer med fysiske bøker, i den tro at det mirakuløst vil løse dypere, systemiske utfordringer, da har jeg en konkret utfordring til deg, Kari Nessa Nordtun: 

Gjennomfør et prosjekt der du selv jobber som vikarlærer i en måned – hos oss. Ikke fordi våre elever er mer «utfordrende» enn andre, men fordi vi kanskje da endelig kan få en debatt som handler om hvordan vi kan gi skolene de ressursene de desperat trenger. Ikke en debatt som tilbyr et enkelt plaster på et gapende sår, i form av en ny lærebok til hver elev. 

Vi trenger ikke å debattere hva elevene skal holde i hendene; vi må debattere hvem som skal være rundt dem, hvorfor de sliter, og hvordan vi kan bygge en skole som er rustet for fremtiden, med et robust lag som kan møte alle elevenes behov. Men da trenger vi ressursene til dette. 

La oss snakke om det som virkelig betyr noe, før det er for sent.

Over 50 000 elever med vedtak:

– Er et press om at flere skal delta i ordinær undervisning

DEBATT Fellesskolen

Styrk fellesskolen – det styrker Norge!