Støtter plikt til å dele informasjon om elever ved skolebytte

Kunnskapsdepartementet har hatt på høring et forslag om  å utvide adgangen til å dele personopplysninger ved skolebytte. Onsdag denne uken gikk høringsfristen ut. Nye bestemmelser skal inn i opplæringsloven og privatskoleloven.

Byråd Julie Remen Midtgarden mener det haster med å få til en lovendring.

– Dette er en lovendring Oslo kommune har etterspurt i lang tid, skriver hun i høringssvaret.

Samtidig påpeker hun at behovet for informasjonsdeling er større enn kun mellom skoler ved skolebytte:  

– Taushetsplikt og manglende samtykke til deling av informasjon kommer i stadig større grad i konflikt med vår plikt til å sikre elever og ansatte et godt og lovpålagt tilbud.

Midtgarden mener utvidet rett til å dele informasjon bør gjelde mellom skole og politi og mellom skole og barnevern, også i de tilfellene der det ikke er mulig å få samtykke fra eleven eller elevens foreldre.

Byråden har tidligere i år tatt opp spørsmålet skriftlig med Justis- og beredskapsdepartementet, uten å ha fått svar. Midtgarden har i tillegg tatt opp saken med kunnskapsministeren tidligere i år.

Derfor er hun utålmodig. 

Hun mener manglende muligheter til å utveksle opplysninger mellom skolene, vanskeliggjør skolenes mulighet til å ivareta elever og ansatte.

– Mottaksskolens behov må være styrende

I forslaget fra Kunnskapsdepartementet står det at det skal være mulig å dele «personopplysninger som er nødvendige for å ivareta skolemiljøet til medelevene og arbeidsmiljøet til de ansatte».

Høringsinstansene blir bedt om å gi sitt syn på om informasjonsdelingen bør begrenses til volds- og trusselproblematikk. Byråden mener handlingsrommet bør være større.

– Mobbing og trakassering som ikke innebærer vold og russalg på skolens område, vil da eksempelvis falle utenfor delingsadgangen etter bestemmelsen. Vi mener det ikke bør gjøres en slik begrensning i formålet, skriver byråden.

Departementet foreslår at et nødvendighetsvilkår for deling legges til grunn. Det støtter Oslo kommune. Men Midtgarden mener mottakerskolens behov må være styrende.

Byråden ser en risiko for ulike vurderinger av hvilke opplysninger som er nødvendige å dele for å ivareta elevers skolemiljø og ansattes arbeidsmiljø. Derfor mener hun skoleeier må få veiledning i praktiseringen av nye lovregler.

Får støtte fra Utdanningsforbundet

Kunnskapsdepartementets foreslåtte lovendring har også vært til behandling i lokallag, fylkeslag og flere sentrale utvalg, råd og fora i Utdanningsforbundet.

I sitt høringssvar gir Utdanningsforbundet støtte til forslaget om å kunne dele personopplysninger om elever uten samtykke fra elev og foreldre. Bakgrunnen er skolenes ansvar for å forebygge brudd på retten til et godt skolemiljø for elever og et trygt arbeidsmiljø for ansatte.

Forbundet skriver at regelendringene må bygge på tillit til at profesjonen kan vurdere og håndtere sensitiv elevinformasjon. Men fordi balansen mellom hensynet til enkeltelevers personvern og behovet for å dele elevinformasjon kan være vanskelig, oppfordres departementet til å se nøye på reglene rundt elevers personvern.

Forbundet skriver at regelendringene vil innebære stor grad av lokal skjønnsvurdering og skjønnsutøving. Derfor ber de om en avklaring som gir en felles forståelse blant lærere, ledere, skoler, kommuner og fylkeskommuner om hva som er nødvendig informasjon.

En avklaring av hva som skal regnes som alvorlige brudd på retten til et godt skole- og arbeidsmiljø blir etterlyst. I tillegg minner Utdanningsforbundet om at hensynet til elevens beste og elevens personvern er forankret i nasjonale og internasjonale forpliktelser. Det må ivaretas.

Departementet skriver i høringsnotatet at «ikke flere ansatte enn nødvendig» skal få kjennskap til historikken til elever. Det for å forhindre stigmatisering. Dette er en legitim vurdering, men da må kriteriet «alvorlige brudd» knyttes til ansvaret for skole- og arbeidsmiljø, heter det i høringssvaret.

Går inn for plikt, under noe tvil

Utdanningsforbundet skriver at videre at forbundet har fått litt ulike tilbakemeldinger angående spørsmålet om det bør være en plikt eller en mulighet til å dele informasjon.

Forbundet ber om en tydelig grense for hva en er pliktig til å dele, hva som er mulig å dele, hva plikten innebærer og hvem som er omfattet av plikten.

Utdanningsforbundet ser for seg at plikt til informasjonsdeling også vil forplikte kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere til å skape trygge skolemiljøer.

Til slutt i høringssvaret skriver Utdanningsforbundet at de ikke uten videre støtter tidligere justisminister Knut Storbergets spissformulering om at vi trenger informasjonsplikt, ikke taushetsplikt. Samtidig oppfordrer Utdanningsforbundet departementet og regjeringen til å utrede utvidet rett til å dele informasjon om elever mellom helsesektoren, politi, kriminalomsorg, konfliktråd og barnevern på den ene siden og skolen på den andre.