UDF-lederen: – Økt bemanning må være hovedkravet i forhandlingene 

I dag, fredag, starter Arbeiderpartiet budsjettforhandlinger med Sp, Rødt, SV og MDG, som har lagt fram sine alternative budsjetter denne uka. 

De to partiene på venstre fløy har stilt krav om å øke bemanningen i barnehagene. Rødt krever 3500 flere ansatte i barnehagene, mens SV krever 3400 flere årsverk.

– Det er veldig positive signaler. Jeg har en klar forventning om at SV og Rødt har økt bemanning i barnehagene som sin hovedprioritet inn i forhandlingene, sier Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll.

Forbundslederen har travle dager med å påvirke stortingspolitikere til å ta i et tak for å løse bemanningskrisa i barnehagene. Senest i går hadde han og nestlederne i Utdanningsforbundet (UDF) møter med fraksjoner for partier som skal forhandle på Stortinget.

Sykefraværet i barnehagesektoren er blant det høyeste i landet. Det har en klar sammenheng med det høye arbeidspresset, som igjen skyldes lav bemanning, mener Røsvoll.

– Med gode rammevilkår, er det nesten ingen som er så fornøyde med yrket sitt som barnehagelærere. Problemet er at bemanningen er så lav at de ikke holder ut. De forteller at de ikke har tid til å ta seg en kaffe eller gå på do.

– Jeg blir rett og slett forbannet. Det er respektløst og ignorant når regjeringen lar det skure og gå over så lang tid og ikke tar inn over seg signalene som kommer.

Les også:  SSB-framskrivninger: Barnehagelærer-mangelen vil øke

– Slipp kravet om gratis SFO

Røsvoll mener lav bemanning fører til negative konsekvenser for både barn, ansatte og samfunnet, og sender en beskjed til partiene som nå går inn i budsjettforhandlinger.

– Vi må stabilisere denne sektoren nå. Noe annet ville vært fullstendig uforsvarlig.

Til SV har han et mer spesifikt krav:

– De må slippe kravet om gratis SFO på fjerde trinn. Og de må ikke finne på å sette ned prisen på barnehage før de har fått gjort noe substansielt med bemanningen.

Krever øremerking

Tidligere i høst gikk Utdanningsforbundet ut med at det må legges en milliard kroner på bordet i et forsøk for å få bukt med bemanningskrisen.

Røsvoll påpeker at det viktigste er at pengene til mer bemanning ikke blir overført til kommunene som frie midler. Dette er penger kommunene kan disponere fritt etter lokale behov og prioriteringer.

– I fjor gikk altfor mye av pengene som var satt av til økt bemanning til helt andre ting. Derfor må midlene som skal gis i 2026 øremerkes. Det er den eneste måten å sikre at ressursene går dit de skal, sier han. 

Av 1,2 milliarder kroner regjeringen har bevilget årlig til økt bemanning de senere årene, har 200 millioner vært øremerket toppet bemanning i barnehagene, og noe over 200 millioner øremerket levekårsutsatte områder. De øvrige 800 millionene har vært frie midler, som kommunene altså rår over selv.

Les også:  Fikk penger til økt bemanning – brukte dem på å tette hull i kommunekassa

– Gjør yrket mer attraktivt

Røsvoll legger til at det finnes en annen måte å sikre at midlene går til økt bemanning i barnehagene, nemlig å styrke pedagognormen og bemanningsnormen. Det er lovkrav som gir en minstenorm på antall barn per ansatte og pedagoger, noe som tvinger kommunene til å bruke penger på flere ansatte.

– Sammenlignet med en rekke land, er arbeidsledigheten i Norge lav, noe som gjør at sektorer og arbeidsplasser kjemper om arbeidskraft. Spesielt barnehager i rurale strøk sliter med å få besatt ledige stillinger. Hvor skal man da hente ekstra bemanning?

– Det er omtrent 18.000 utdannete barnehagelærere som er i andre jobber. De er det mulig å hente tilbake uten at barnehagene konkurrerer seg imellom. Et annet grep er å gjøre yrket mer attraktivt, slik at flere tar barnehagelærerutdanningen, sier UDF-lederen.