Vi må beskytte elever og lærere og følge opp utfordrende elever på en bedre måte
Debatt: Et nødvendig tiltak for en tryggere skolehverdag.
Det å ta elever ut av klasserommet er ingen enkel sak. Derfor er det ekstra viktig at debatten tar utgangspunkt i det som faktisk blir foreslått, og det gjør ikke professor Stig O. Johannessen ved OsloMet når han skriver at vi vil «utvise» elever og at statsråden går i «straffemodus».
Vi foreslår at skoler fremover skal kunne ta elever som ødelegger for fellesskapet ut av klassen for en midlertidig periode, og gi opplæring et annet sted - uten at det er krav om samtykke til dette fra eleven eller foreldrene. Det er altså ikke snakk om en ren utvisning, slik Johannesen synes å antyde. Eleven skal fremdeles få opplæring, enten alene eller med andre elever – men opplæringen skal skje en annen plass enn i elevens klasse. Det er altså ikke slik at skolen overlater eleven til ekkokamre på Internett eller til kriminelle i den perioden eleven ikke er sammen med sin ordinære klasse.
Å ta en elev bort fra klassefellesskapet for en periode uten at eleven ønsker det selv, er ikke uproblematisk. Derfor foreslår vi strenge vilkår for å ta tiltaket i bruk. Tiltaket skal bare kunne brukes hvor elevens oppførsel går alvorlig ut over tryggheten til elever eller ansatte på skolen eller læringen til en eller flere medelever. En elev kan heller ikke pålegges tiltaket dersom mindre inngripende tiltak kan løse situasjonen. En adgang til å pålegge en elev opplæring utenfor klassen en periode skal ikke erstatte eller gå på bekostning av faglig-pedagogiske tiltak og forebygging.
Ikke «strafferegime»
Det blir derfor feil når Johannesen sier at det innføres et «strafferegime» med dette forslaget. Tiltaket kan kun brukes når det er nødvendig for å beskytte andre, ikke for å sanksjonere eller straffe eleven.
Vi mener at skolene har behov for å kunne ta ut elever fra klasserommet for en begrenset periode. Når elevens oppførsel går alvorlig ut over tryggheten til medelever eller ansatte, må skoleledere kunne ha flere tiltak å bruke enn de har i dag. Dagens opplæringslov og privatskolelov gir få muligheter til å ta elever ut fra klassen uten samtykke. Handlingsrommet til skolene er i utgangspunktet begrenset til kortvarig bortvisning, eller pålagt permanent bytte av skole.
Vi kan ikke ha det sånn at tiltak bare kan settes inn hvis eleven og foresatte samarbeider og gir sitt samtykke. Enkelte ganger samarbeider verken elev eller foresatte. Det gir ikke nok trygghet for fellesskapet og de som er rammet av oppførselen når eleven er tilbake i samme klasse dagen etter, eller få dager senere.
Det er også slik at det stilles strenge krav til hvor lenge eleven kan pålegges opplæring utenfor klassen. Tiltaket skal ikke vare lengre enn nødvendig, og et vedtak kan bare gjelde for høyst fire uker, med mulighet for forlengelse én gang. Det er et mål at eleven i de aller fleste tilfeller skal kunne komme tilbake og være en del av et trygt og godt læringsmiljø i sin ordinære klasse. I saker hvor det ikke er mulig, vil alternativet være pålagt skolebytte – som vil gi eleven tilgang til et nytt fellesskap på en annen skole.
Regjeringen foreslår derfor:
- Skoler kan pålegge elever opplæring utenfor egen klasse for en begrenset periode, dersom elevens oppførsel går alvorlig ut over tryggheten til medelever eller ansatte, eller medelevenes læring. Det skal gjelde for både grunnskolen og videregående skole.
- Det kan eksempelvis være at en elev har utøvd vold mot en lærer eller medelev, har vært involvert i alvorlig kriminalitet utenfor skoletiden, eller er pålagt besøksforbud mot en annen på skolen.
- Tiltaket kan også brukes hvis en elev forstyrrer så mye at det går alvorlig ut over medelevenes læring, men da må det være snakk om langvarige og alvorlige utfordringer med læringsmiljøet.
Økning i vold og forstyrrelser
De siste årene har det vært en bekymringsfull økning i alvorlig barne- og ungdomskriminalitet, særlig blant dem under 15 år. Andelen ansatte i skolen som svarer at de har blitt utsatt for vold eller trusler har også økt de siste ti årene. I tillegg beskriver lærere forstyrrelser av undervisningen som et økende problem.
Lovendringen vil bidra til mer og bedre læring i norsk skole. Det gir skolene mulighet til å beskytte de andre elevene og lærerne, og handlingsrom til å følge opp elever med utfordrende adferd på en bedre måte. Forslaget sikrer samtidig at både eleven og resten av klassen får oppfylt sin rett til opplæring. Eleven som tas ut av klassen skal ha et forsvarlig opplegg i perioden tiltaket gjelder. Eleven mister heller ikke den varige tilknytningen til skolen eller gruppen sin, som er en viktig rettighet.