En skole for framtida – ikke tilbake til 1950-tallets sorteringsskole

Det kan ofte virke som om partiene er ganske enige om skolepolitikken. Alle vil jo at barna våre skal lære, trives og få en god start på livet. Men under overflaten går det tydelige skillelinjer i hvilken retning vi vil ta både skolen og samfunnet.

For de yngste elevene vet vi at hjernen fortsatt er i en kritisk utviklingsfase. Forskning viser tydelig at seksåringer lærer best gjennom lek, bevegelse og utforsking – ikke gjennom mer testing og stillesitting. Høyresiden vil ha mer pugging og tidlig nivådeling. MDG vil gi barna tid, trygghet og voksne som kan følge dem tett – og en småskole der lek og mestring får vokse. La barn få være barn!

Når Høyre og FrP vil gjøre nivådeling til hovedregel, minner det om den gamle sorteringsskolen vi hadde på 1950-tallet – før fellesskolen ble innført på 1960-tallet. Da ble barn delt tidlig i ulike løp ut fra karakterer og bakgrunn, og mange mistet muligheten til å realisere sitt potensial. Fellesskolen ble bygd nettopp for å bryte med denne urettferdige logikken, fordi alle barn skulle ha like muligheter og lære sammen.

Nivådelte grupper gir ikke positiv effekt

Forskningen gir heller ikke støtte til mer nivådeling. Professor John Hattie viser i Visible Learning at faste nivådelte grupper ikke har dokumentert positiv effekt for de flinkeste eller middels flinke elevene, og at det i flere studier kan slå negativt ut for dem som strever mest. 

Den norske professoren Terje Ogden peker på at svake grupper ofte utvikler negative vennestrukturer og lav motivasjon, mens sammensatte klasser oftere gir rom for faglig og sosialt lederskap som trekker miljøet i positiv retning. Også i Sverige har en fersk offentlig utredning anbefalt at undervisningen bør foregå mest mulig i samlede klasser, nettopp for å styrke fellesskapet.

Når FrP sier at skolen er laget for en «gjennomsnittselev som ikke finnes», brukes det som argument for å avskaffe enhetsskolen og gjøre nivådeling til hovedregel. Men erfaringene er tydelige: Barn som plasseres på laveste nivå, mister ofte troen på seg selv. Fellesskolen er tvert imot vår sterkeste integreringsarena – der barn med ulik bakgrunn lærer med og av hverandre.

MDG vil bygge en skole som rommer ulikhet, ikke sorterer den bort. Det betyr flere lærere med tid til kjerneoppgavene, mindre skjermbruk – særlig for de yngste – mer praktisk læring, valgfag, uteundervisning og sunn skolemat. MDG vil styrke laget rundt eleven med miljøterapeuter, spesialpedagoger og bedre samarbeid med helsetjenestene.

Mer frihet, lek og praktisk læring

Vi vil gi barn mer frihet, lek og praktisk læring – og lærerne mer tid til å ta vare på barna. Skolen skal gi alle mulighet til å delta i fellesskapet med livsmestring, læringsglede, kritisk tenkning og evne til problemløsning.

Dette er ikke bare akademisk debatt – det handler om hvilken kurs vi legger for samfunnet. Et solidaritetssamfunn formes fra barns første skoleår. MDG står på rødgrønn side, som garanterer en skolepolitikk som bygger fellesskap og ikke forskjeller. Og vi vet hvor mye hver stemme teller: I 2021 manglet MDG bare 1721 stemmer på å nå sperregrensen. Det var forskjellen mellom 3 og 8 representanter på Stortinget – og det kan bli forskjellen på om Støre eller Listhaug blir statsminister. MDG støtter Støre – og vil gjøre ham grønnere og mer solidarisk.

Din stemme kan avgjøre hvilken retning norsk skole tar i årene som kommer. MDG vil gi barna mer lek, fellesskap og mindre forskjeller – for dette er ikke bare skolepolitikk, det er samfunnspolitikk. En skole for framtida – ikke tilbake til 1950-tallets sorteringsskole.

Din stemme kan avgjøre hvilken retning norsk skole tar i årene som kommer. MDG vil gi barna mer lek, fellesskap og mindre forskjeller – for dette er ikke bare skolepolitikk, det er samfunnspolitikk. En skole for framtida – ikke tilbake til 50-tallets sorteringsskole. Hvilken retning ønsker du for samfunnet og skolepolitikken? Godt valg!