Full krangel om ny skolebehovsplan i Oslo

I februar i år meldte NRK at Oslo kommune vil få en skattesmell på 3 milliarder kroner. Ifølge finansbyråd Hallstein Bjercke (V) vil budsjettkutt ramme over flere år.

Milliardsvikten skyldes blant annet regjeringens skatteendringer i 2021, ifølge byråden. Regjeringen varslet da endringer i utbytteskatten som gjorde at aksjeeiere tok ut store utbytter på kort tid.

I tillegg påvirkes budsjettet av svingningene i den internasjonale økonomien og av Høyre-byrådets løfte om kutt i eiendomsskatten.

Gruppeleder Marthe Scharning Lund (Ap) pekte på at eiendomsskatten på de dyreste boligene i Oslo er kuttet ned nesten 500 millioner kroner. Samtidig gikk Oslo kommune med underskudd i 2024.

– At Oslo for første gang på 10 år går med et underskudd på over 100 millioner kroner er alvorlig, sa Lund til Aftenposten i februar. 

Byråd Hallstein Bjercke innrømmet at Oslo sliter økonomisk, men la til:

– Byrådet har fortsatt ambisjoner om å gjennomføre politikken fra byrådserklæringen. Ingenting er avlyst, men det blir mer krevende. Styrking av skolen, som var ett av løftene, må skje i forsvarlig tempo, ifølge Bjercke.

I 2021 foreslo Høyre 1 milliard til skolebygg i Oslo. Nå er situasjonen en annen.

Protest mot skolenedleggelser

I en pressemelding fra Utdanningsetaten i mars 2025, kom det fram at de foreslår å legge ned fem skoler; Trosterud, Maridalen, Sørkedalen, Nordpolen og Møllergata. I juni kom det fram at Nordpolen kan bli reddet, men at de andre legges ned.

Det ble også foreslått endringer ved 19 andre skoler, samt stans av fem planlagte byggeprosjekter. Alt for å spare penger. Bakgrunnen er, ifølge UDE, 3000 færre grunnskoleelever ved skolestart i 2028 enn det var i 2024.

Forslaget til skolebehovsplan ble sendt på høring med frist 14. mai. Til sammen kom det inn rundt 1300 høringsinnspill, 1200 av dem før fristen gikk ut.

Denne uken fant Avisa Oslo ut at det forelå et utkast til skolebehovsplan som ikke tidligere er offentliggjort, der skolene er skjermet for nedlegging. Avisa Oslo ba om innsyn i utkastet, men fikk ifølge politisk redaktør, Eirik Mosveen, avslag.

Onsdag 6. august skrev Mosveen en kommentar om at manglende åpenhet og innsyn har skapt full forvirring. Torsdag fulgte avisa opp med å intervjue både politikere fra opposisjonen, byråden og Utdanningsetaten. Utdanningsetaten svarte at første utkastet var en del av etatens interne saksbehandling. Men det argumentet godtar ikke politikerne uten videre.

Fem av partiene i bystyret, Ap, SV, MDG, Frp og Rødt, krever nå fullt innsyn i den første versjonen av skolebehovsplanen, som Avisa Oslo erfarer ikke inneholdt forslag om nedleggelser.

Forlanger innsyn

Bystyrerepresentantene Eivor Evenrud (Ap), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), Sirin Stav (MDG) og Jorunn Folkvord (R) reagerer kraftig på opplysningene som er kommet frem. Også Frps varaordfører Julianne Ofstad synes det er merkelig dersom det første utkastet skal være hemmelig.

Gruppeleder i MDG, Sirin Stav sier til Avisa Oslo at dette kan være en av de største skandalene i Oslo-politikken på lang tid. 

 – Hvis dette stemmer, har byrådet selv lagt opp til kutt i skoler, hemmeligholdt etatens egne anbefalinger og deretter skjøvet etaten foran seg i offentligheten, selv om de foreslåtte nedleggelsene er en direkte konsekvens av byrådets bestilling.

– Byrådet har ikke bare skjøvet byråkratene foran seg. De har kastet dem under bussen, sier Aps Eivor Evenrud.

Samlet har Ap, SV, MDG, Frp og Rødt 28 representanter – noe som gjør at de kun trenger én politiker til for å ha et bystyreflertall.

Avviser hemmelighold

Utdanningsnytt har spurt byråd Julie Remen Midtgarden hvordan  hun ser på det som kommer fram i Avisa Oslo. Hun avviser kritikken:

– Påstandene i kommentaren er feil. I januar 2024 sendte vi et oppdrag til Utdanningsetaten om ny skolebehovsplan. I april 2024 fikk vi tilsendt et utkast. Da så vi at elevtallsfremskrivninger viste større overkapasitet enn tidligere.

Midtgarden mener det ville være uklokt å fortsette å etablere skoler når elevtallsfremskrivningene i planen viste stor overkapasitet i skolene.

– Planen tok rett og slett ikke høyde for at Osloskolen fremover får færre elever enn vi tidligere så for oss. Konsekvensene av å gå videre med forslaget ville medført at vi bygget klasserom som er halvfulle eller står tomme. Det er dårlig politisk prioritering. Derfor ga vi Utdanningsetaten et nytt oppdrag om å ta høyde for færre elever og flere ledige skoleplasser. Det er ordinær saksbehandling.

– Har det pågått parallelle prosesser en «hemmelig» og en åpen?

– Nei, vi har vært åpne og transparente, gitt innsyn og har hele tiden holdt utvalget og offentligheten orientert om prosessen. Jeg har for eksempel hele tiden sagt at en av grunnene til at planen utsettes, er at vi må ta høyde for færre elever i Osloskolen enn vi tidligere har planlagt for, sier hun og legger til:

– Stadig færre elever og bygging av overkapasitet går ikke opp. Skal vi gi elevene et best mulig tilbud, må vi prioritere læring og kvalitet foran halvfulle skolebygg. 

– Bred medvirkning

 – Hvis man må forholde seg til første utkast, har høringsrunden da vært en skinnprosess?

– Nei, utkastet som har vært på høring er Utdanningsetatens faglige utkast, med omfattende dokumentasjon åpent tilgjengelig for alle. Over 1 200 høringssvar kom inn før fristen i mai. Jeg er glad for et stort engasjement. Det er vanskelig å foreslå endringer, men det er kommunens ansvar å legge frem helhetlige løsninger som står seg over tid. Jeg vil fortsette å lytte til gode innspill og holde fast på at åpne prosesser og tydelig informasjon er den beste veien til gode beslutninger. 

 – Blir det laget en ny plan og gjennomført en ny høringsrunde? 

– Nei, nå skal byrådet behandle skolebehovsplanen og legge frem våre forslag i slutten av september. Deretter skal planen behandles og endelig vedtas av bystyret i desember.

 – Hvordan blir den videre prosessen med organisasjonene om skolebehovsplanen? 

– Det har vært bred medvirkning i forbindelse med den eksterne høringen av planen i regi av Utdanningsetaten. Skolebehovsplanen har vært tema i faste møter med organisasjonene. Det er viktig for meg å lytte til relevante aktører i denne prosessen, skriver Midtgarden.

Alvorlig med manglende åpenhet

Marianne Lange Krogh, leder i Utdanningsforbundet Oslo, er opptatt av åpenhet.

– Det er alvorlig dersom byrådet i Oslo har satt i gang en prosess med skolebehovsplanen som ikke har vært åpen fra start. Prosessen rundt skolebehovsplanen har vært omfattende, og jeg har aldri vært borte i et så stort engasjement med en høring som vi så denne våren. Men om byrådet har satt i gang en prosess som er tuftet på falske premisser, er det alvorlig, sier Krogh.

– Hemmelighold av opplysninger kan ikke forekomme, og det er spesielt alvorlig når det gjelder alle endringene som denne skolebehovsplanen legger opp til. Vi trenger transparente og åpne politikere, for til syvende og sist er det byens barn det dreier seg om – og da må politikerne stå for oppdragene de gir, sier hun.

Avdelingsdirektør i Oslo-skolen, Anders Fremming Anderssen, sier til Avisa Oslo at utkastet til skolebehovsplan i 2024 ikke ble sendt på høring da det aldri ble ferdigstilt og ansett som internt.

– 15. mai 2024 fikk vi et nytt oppdrag fra Byrådsavdelingen for utdanning, om se på skolebehovsplan på nytt med utgangspunkt i overkapasiteten i grunnskolen i Oslo og nedgangen i elevtallet. Dette oppdraget inneholdt ingen konkret bestilling om skolenedleggelser, sier Anderssen.