MEST LEST
Vi styrker ikke barnehagene ved å svekke normene
Debatt: Jeg er grunnleggende uenig i påstanden om at dagens debatt ikke forbedrer situasjonen i barnehagene.
Publisert
Tone Mila, fagsjef i barnehagebransjen i arbeidsgiverforeningen NHO Geneo, skriver i Utdanningsnytt 22.12.25 at «dagens debatt om bemanning skaper mer uro enn den forbedrer».
For en arbeidsgiver kan jeg forstå at det skaper uro at ansatte og foreldre ønsker at de skal bruke mer penger på bemanning, men uten det sterke engasjementet fra barnehageansatte gjennom fagforeningene og Barnehageopprøret, ville vi ikke fått en bemanningsnorm i 2018 eller en pedagognorm i 2017. Tross alt medførte det at barn i mange barnehager opplevde forbedring, ikke minst i de store kjedene, som i 2017 hadde dårligst bemanning, med 6,5 barn per ansatt i gjennomsnitt.
Kravene og forventningene fra eiere og foreldre, sammen med barns faktiske behov, gjør at det fremdeles er behov for å styrke bemanningen, og dette er det gjort grep for i statsbudsjettene de siste årene. I tillegg er det kommet en Veileder om tilstrekkelig bemanning i barnehagen som tydeliggjør hva tilstrekkelig bemanning faktisk innebærer. Ingenting av dette hadde kommet uten at ansatte, foreldre og fagforeninger hadde satt bemanning på dagsordenen.
Jeg er derfor grunnleggende uenig i påstanden om at dagens debatt ikke forbedrer situasjonen i barnehagene. Vi er ikke i mål enda, og jeg vil fortsette å debattere bemanning så lenge det er nødvendig!
Tone Mila stiller spørsmål om vi skal «fortsette med rigide regler som skaper bemanningsproblemer og svekker barnehagen som samfunnets første forsvarslinje?» Jeg er usikker på hvilke rigide regler hun mener skaper bemanningsproblemer, særlig siden bemanningsnormen ikke er rigid – det er fullt mulig å ansette flere enn norm. Eller mener Mila at å svekke bemanningsnormen vil styrke barnehagen som samfunnets første forsvarslinje?
I innlegget skriver hun at en løsning på barnehagelærermangel er at personer med andre utdanninger bør kunne arbeide i barnehage uten å søke dispensasjon. Det er ingen regler som hindrer barnehageeiere å ansette spesialpedagoger, barnevernspedagoger eller musikkutdannede i barnehagene allerede, selv om de ikke teller som en del av pedagognormen. Når det ikke gjøres er det altså ikke på grunn av rigide normer, men fordi det er et økonomisk spørsmål.
Mila anerkjenner at barnehagelærere er de fremste ekspertene på barnehage og skal være pedagogisk leder i barnehagen. Der er vi enige. Men en svekkelse av pedagognormen ved å likestille andre utdanninger vil i mine øyne ikke føre til en «styrket bemanning med barnehagelæreren i sentrum» som hun hevder. Tvert imot vil det svekke barnehagepedagogikkens plass i barnehagene dersom flere ansatte ikke har utdannelse med vekt på barns utvikling, på lek, barnehagepedagogikk og didaktikk. Jeg vil gjerne ha flere ansatte med ulike bakgrunner og utdannelser inn i barnehagene, ikke på bekostning av barnehagelærere, men i tillegg til.
Mila vil ha fleksibilitet, og det er jeg absolutt enig i, men det forutsetter bedre rammevilkår. Det grepet som i aller størst grad sikrer bedre fleksibilitet er bedre bemanning. Da kan vi forebygge og drive tidlig innsats for barna, vi kan dele i grupper større deler av dagen og tilpasse aktiviteter og dagsrytme bedre. Da kan vi også forebygge tidlig frafall av ansatte generelt, og barnehagelærere spesielt.
Vi har en reservestyrke på 18 000 barnehagelærere som ikke jobber i barnehager lenger. For å motivere dem til å komme tilbake må vi kunne tilby noe bedre enn gjennomsnittlig start på uførhet før de er 52 og avgang fra arbeidslivet før pensjonsalder. Det må være nok bemanning til at tiden alene med store barnegrupper minimeres, til at de får bruke kompetansen sin til beste for alle barna og til at både kroppen og psyken kan holde ut både dagene, ukene og årene.
Jeg slutter meg til Milas oppfordring til politikerne om å styrke barnehagene, det er det viktigste grepet for tidlig innsats. Men det gjøres ikke ved å svekke normene, det gjøres ved å forbedre dem!
