Skroting av lærernormen – basert på forskning?

Fredag 9. januar kom Kommunekommisjonen med sin NOU med tiltak for å bedre kommunenes økonomi. Her ble det foreslått at man skal avskaffe lærernormen med argumentet om at det ikke er dokumentert effekt av normen (sitat fra presentasjon av rapporten).

Det er velkjent at forskning sjelden gir entydige svar som fullt ut bekrefter eller avkrefter en påstand. Forskning kan heller sies å belyse, nyansere og diskutere komplekse fenomener. Kommunekommisjonen hevder at lærernormen ikke har dokumentert effekt på elevers læring og dermed kan skrotes. Men er forskning på effekt når det kommer til elevers læring det eneste som kan og bør belyses i en slik slutning? Kommunekommisjonens rapport viser til NIFU som kunnskapsgrunnlag, men fremhever primært resultater knyttet til målbare læringseffekter. NIFUs rapporter inneholder imidlertid langt mer. Vi mener at det ikke er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag å basere seg ensidig på effektstudier. For å fylle ut bildet trekker vi fram tre momenter fra NIFUs analyser som Kommunekommisjonen ikke trekker fram:

1. Lærertetthet, klasseledelse og tilpasset opplæring: NIFU har evaluert lærernormen og her vises det til læreres rapportereringer om at lærertettheten som normen gir er viktig. Lærertetthet er viktig for klasseledelse. Lærertetthet bidrar til økt kapasitet til å gi oppmerksomhet til enkeltelever og å sørge for tilpasset opplæring. Og lærertetthet gir økt mulighet til å benytte elevaktive undervisningsformer og utendørsundervisning (NIFU 2022). 
2. Lærertetthet og mestring: I tillegg er det slik at lærere, ifølge NIFU, opplever at normen er viktig for deres profesjonsutøvelse og opplevelse av mestring i jobben. De lærere som opplever å ha få lærere på trinnet rapporterer dårligere trivsel, høyere tidspress og utmattelse. I tillegg går de oftere på jobb selv om de ut fra helsetilstanden burde holde seg hjemme (NIFU, 2022). Dette er kanskje et særlig viktig moment å vise til når det er utfordringer knyttet til både å beholde og rekruttere lærere i skole og barnehage.
3. Lærertetthet og læringseffekt (!): I tillegg henviser NIFU-rapporter (2022, 2023) til annen forskning som peker på at ekstra lærerressurser faktisk gir læringseffekt for elevene i norske skoler. Dette er stikk i strid med Kommunekommisjonens påstander om at det ikke er dokumentert effekt på elevers læring. Og slik kan det være. Forskningsbidrag kan studere samme fenomen, men komme til ulike konklusjoner.

I sum peker dette i en ganske annen retning enn at lærernormen ikke har effekt, funnene er betydelig mer kompliserte.

Både forskere, og formidlere av forskning, har et ansvar for å løfte frem kompleksiteten og nyansene, slik at kunnskapen ikke reduseres til forenklede sannheter. Formålet med en NOU er å gi et bredt og solid kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger, og vi mener at det ikke vil være for mye å forvente at en offentlig utredning viser til mangfoldet av forskningsbidrag og konklusjoner. Noe annet kan lede til feilslutninger og ha store konsekvenser for samfunnet.

Når det nå foreslås å skrote lærernormen, og også ta vekk øremerkede midler til toppbemanning i barnehage, er dette på kollisjonskurs både med profesjonsutøvernes fortellinger om knappe ressurser, og med forskningsbidrag i feltet. Akkurat den forskningen synes å være utelatt eller avgrenset som mindre relevant i utredningen, men den finnes og bør løftes frem.

• Christina Niemi Mølstad, professor ved Universitetet i Innlandet og fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Innlandet
• Åse Wedø Løfblad, stipendiat ved Universitetet i Innlandet
• Odin Thune Brønstad, Universitetslektor ved Universitetet i Innlandet
• Sigrun Sønsthagen, Universitetslektor ved Universitetet i Innlandet
• Alona Krieken Laski, prosjektleder ved Universitetet i Innlandet
• Kristin K. Due Bergseth, stipendiat ved Universitetet i Innlandet
• Elisabeth Suzen, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Gøril Brataas førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Wenche Fjeld, førstelektor ved Universitetet i Innlandet
• Trine Kampmann-Jensen førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Tanvi Sirari, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Thomas Caplin, dosent ved Universitetet i Innlandet
• Svein-Erling Greiner, Universitetslektor ved Universitetet i Innlandet
• Ana Lucia Lennert da Silva, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Ann-Therese Dalbakk Nomerstad, stipendiat ved Universitetet i Innlandet
• Live Alice Pope, stipendiat ved Universitetet i Innlandet
• Anja Maria Pesch, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Jens Skarkerud Haugan, dosent, Universitetet i Innlandet
• Aud Marie Aamodt-Brænden, Offentlig Stipendiat ved Universitetet i Innlandet
• Marit Elise Lyngstad, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Jonas Yassin Iversen, professor ved Universitetet i Innlandet
• Solvor Kristin Borren, Universitetslektor ved Universitetet i Innlandet
• Gry Sagmo Aglen, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Siw-Aina Holck, Universitetslektor ved Universitetet i Innlandet
• Odd Rune Stalheim, professor ved Universitetet i Innlandet
• Ole Kolbjørn Kjørven, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Minttu Minna Sirena Johler, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Ida Jahr, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Pauline Book, Postdoktor ved Universitetet i Stavanger
• Jane Haugseth, Universitetslektor ved Universitetet i Innlandet
• Catharine Veronica Perez Meissner, Universitetslektor ved Universitetet i Innlandet
• Gaute Rydland Nilsen, stipendiat ved Universitetet i Innlandet
• Eirin H. Bordal, stipendiat og Universitetslektor ved Universitetet i Innlandet
• Synnøve Markeng, Universitetslektor ved Universitetet i Innlandet
• Agnes Westgaard Bjelkerud, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Oddmund Toft, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Eirik Askerøi, professor ved Universitetet i Innlandet
• Tove Lain Knudsen, rådgiver ved Universitetet i Innlandet
• Hanne Høglind, Universitetslektor ved Universitetet i Innlandet
• Ingeborg Amundrud, stipendiat ved Universitetet i Innlandet
• Kamilla Aslaksen, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Anne Grethe Kjelling, stipendiat ved Universitetet i Innlandet
• Steffen Egge Frøyhov, stipendiat ved Universitetet i Innlandet
• Marianne Eek, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Tonje Skoglund, Universitetslektor ved Universitetet i Innlandet
• Eivor A. Oftestad, professor ved Universitetet i Innlandet
• Harald Berg, instituttleder ved Universitetet i Innlandet
• Susan Nacey, prodekan forskning og professor ved Universitetet i Innlandet
• Svenn-Arve Myklebost, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Hege Merete Somby, professor ved Universitetet i Innlandet
• Stian Vestby, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Johannes L. Hatfield, professor ved Universitetet i Innlandet
• Inger-Kristin Larsen Vie, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Andreas Engh Seland, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Thomas Egan, Professor Emeritus ved Universitetet i Innlandet
• Øystein Olav Skaar, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Linn-Terese Bern, Universitetslektor ved Universitetet i Innlandet
• Inger Lise Elvehøy, Universitetslektor ved Universitetet i Innlandet
• Susanne Gunvor Jonsson, Universitetslektor ved Universitetet i Innlandet
• Kristian Myre, Universitetslektor ved Universitetet i Innlandet
• Torunn Synnøve Skjærstad, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet
• Helge Årsheim, professor ved Universitetet i Innlandet
• Guro Erika Trøseid Gjerstadberget, førstelektor og universitetslektor ved Universitetet i Innlandet
• Brita Stamnli, universitetslektor ved Universitetet i Innlandet
• Svein Harald Bigum, universitetslektor ved Universitetet i Innlandet
• Rannveig Beito Svendby, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet

Kommisjon foreslår å skrote lærernormen: – Vil føre til dramatiske kutt i skolene

Flere partier åpner for å endre lærernormen