Vil gi lærere bedre tid, mer tillit og høyere lønn

Da partileder Dag Inge Ulstein snakket om skolens rolle i samfunnet og om lærerrollen, ble han flere ganger møtt med applaus fra landsmøtesalen. Nestleder i Utdanningsforbundet, Thom Jambak, mener mange av KrFs forslag treffer godt. Mer om det på slutten av denne saken.

Ulstein begynte med skolens samfunnsrolle og utfordringene teknologien skaper.

– I KrF har vi alltid snakket om at skolen skal danne og utdanne. I dag er dannelse et lite brukt ord. Men jeg mener at for skolen er dette viktigere enn noen gang. Skolen er på mange måter den indre forsvarslinjen, den er vernet av demokratiforståelsen, av kritisk tenkning og av respekten for kunnskap, sa Ulstein.

I sin tale til landsmøtet la han vekt på at skolen skal ruste barn og unge til å stå støtt i informasjonsflommen og til å motstå manipulerende algoritmer.

– Nå har vi også kunstig intelligens som slår mot deg. Derfor må skolen formidle at det er vi mennesker som skal styre teknologien – aldri motsatt, sa partilederen.

Ulstein mener teknologien må ta mindre plass i barnas liv.

– Skolen og foreldre i samarbeid må hjelpe barna til mer lek og mindre skjerm, en barndom uten sosiale medier, mindre tid brukt på gaming og scrolling og mer tid til fellesskap, mindre påvirkning fra influensere og mer vennskap.

Skolen skal utdanne borgere

Ulstein var, ikke uventet, opptatt av å styrke den kristne kulturarven og faget kristendom, religion, livssyn og etikk.

– Dette er ikke noe som er bak oss, men som vi skal bygge videre på. Hvis vi skal ruste samfunnet for framtiden så er kompetanse viktig og skolen nøkkelen.

Ulstein snakket også om KrF som skoleparti. Han nevnte Kjell Magne Bondevik, tidligere partileder og kirke- og undervisningsminister som sikret høyskoler i distriktene. Og tidligere kunnskapsminister Jon Lilletun, som Ulstein mener har preget KrFs utdanningspolitikk mer enn noen andre.

– Også du, Kjell Ingolf, sa han og kikket ned på stortingsrepresentant Ropstad. Du har blant annet fightet for friskolene.

Vil ha et krafttak for skolen

Ulstein mener det trengs et krafttak for kvalitet i skolen.

– Kunnskapene til elevene i norsk, matte og naturfag har stupt til et bunnivå i Norden. En av fem jenter går ut av grunnskolen med så dårlige ferdigheter i lesing at de sliter med å lese en vanlig tekst. Og så har vi seksåringene som savner frileken. De savner KrF–skolen. Vi har også mobbing, skolevegring og et økende antall ADHD–diagnoser.

– Det er også færre enn før som vil bli lærere. Og siden 1990 tallet har vi brukt milliarder av kroner på å gjøre grunnskolen to år lengre, uten at det er mulig å vise til økning i læringsutbyttet, sa Ulstein.

 OECD sier det rett ut. Det er ikke lengden på skoledagen, det er kvaliteten.

– Høyresiden roper på mer disiplin. Ja takk, sier vi. For vi gir oss ikke før det er ro i klasserommet. Og så har du venstresiden som snakker om mer praktisk undervisning. Ja, takk, sier vi. For alle barn skal møtes på de evnene de har.

– I KrF er vi helt klare. Forskjellen på en god og en dårlig skole, det er læreren. Vi må rekruttere flere lærere. Vi må også jobbe for å beholde flere lærere. Og så må vi gi lærerne tid og tillit. I tillegg mener vi i Krf at vi må løfte lønna til lærere, sa Ulstein.

Da Utdanningsnytt snakket med stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad i forkant av landsmøtet var han blant annet opptatt av at lærere må få høyere lønn og mer fleksibilitet i jobben. KrF vil også korte ned skoledagene til finsk nivå, og øke foreldrebetalingen i barnehagen og skolefritidsordningen for de foreldrene som tjener mest. 

Partiet vil også redusere undervisningstiden for kontaktlærere og gi et løft til innkjøp av trykte lærebøker. 

Får ros fra Utdanningsforbundet

Nestleder i Utdanningsforbundet, Thom Jambak, har både ros og ris til forslagene.

– KrF skal ha ros for å ha tenkt ut en helhetlig løsning på mange av de utfordringene som skolen står overfor. Jeg opplever at de treffer godt, også på det som er vår problemforståelse av skolen, sier Jambak.

 Han tror mange lærere opplever dette som et nytenkende forslag som både vil kunne gi dem mer tid til å gjøre jobben sin på en god måte og også bidra til å senke presset på elevene.

– Jeg tror også at de med disse forslagene treffer godt på noe av bakgrunnene for rekrutteringskrisen til lærerutdanningene: Undersøkelser viser at dagens unge ønsker fleksible yrker. Om læreryrket skal kunne være attraktivt for dagens unge, må en gjøre yrket mer fleksibelt, slik en nå ser i store deler av arbeidslivet for øvrig. En fleksibilitet som også vil gi læreren bedre tid til kjerneoppgaver, sier Jambak.

 Forslaget om økt lønn til lærere faller også i god jord

–  Å øke lønna er åpenbart et annet. Det vil øke attraktiviteten til yrket, noe som er viktig om vi skal klare å holde lærerne i læreryrket, samt gjøre yrket attraktivt for de som skal velge utdanning, sier nestlederen i Utdanningsforbundet.