Barnehagelærerne må ikke forsvinne i begrepet «lærer»

Debatt: – Jeg etterlyser en tydeligere anerkjennelse av barnehagelærernes kompetanse og ansvar.

Publisert

Takk til Geir Røsvoll for et konstruktivt og engasjert svar på mitt tidligere innlegg om viktigheten av at utdanning også må gi lønnsmessig uttelling i barnehagesektoren. Jeg deler hans utålmodighet, og verdsetter at han løfter frem behovet for å belønne videreutdanning blant barnehagelærere.

Samtidig ønsker jeg å nyansere bildet. Det er riktig at KS har en sentral rolle og ofte fungerer som en bremsekloss i forhandlinger. Likevel mener jeg det blir for enkelt å plassere hele ansvaret der. Utdanningsforbundet har også et ansvar for hvordan ulike yrkesgrupper blir synliggjort og ivaretatt.

Da forbundet valgte å bruke betegnelsen «lærer» om alle – inkludert barnehagelærere – opplevde mange av oss at vår profesjon ble mindre synlig. Vi forsvant i mengden, og det kan ha hatt konsekvenser for både status og lønnsutvikling.

Flere av oss som arbeider i barnehage har erfart at vi ofte kommer til kort sammenlignet med lærere i skolen – tidligere når det gjaldt vilkår for etterutdanning, og i dag når det gjelder lønnsmessig uttelling og lederlønninger. Det er derfor gledelig at enkelte kommuner, som min egen, har funnet løsninger som gir uttelling for videreutdanning. Det viser at det er mulig – og nødvendig – å tenke nytt. Samtidig savner jeg et tydeligere engasjement fra Utdanningsforbundet sentralt.

Jeg har forståelse for at utdanningsnivået i skolen ofte er høyere, og jeg ønsker ikke at barnehagelærerutdanningen skal bli et masterløp. Likevel må det være rom for å anerkjenne det ansvaret barnehagelærere og styrere har – og at dette bør gjenspeiles i lønnsnivået.

Når jeg følger Utdanningsforbundet i sosiale medier og ser hvilke svar som kommer fra sentrale politikere på spørsmål om utdanningspolitikk, er mitt inntrykk at de aller fleste svarene handler om skole. Kanskje er dette symptomatisk for en bredere utfordring – at barnehagen ikke fullt ut regnes som en del av utdanningsløpet, og dermed risikerer å falle utenfor både politisk oppmerksomhet og faglig prioritering.

Det jeg etterlyser, er en tydeligere anerkjennelse av vår kompetanse og vårt ansvar. Barnehagelærere må ikke forsvinne i det brede begrepet «lærer».

Avslutningsvis vil jeg gi honnør til Utdanningsforbundet for det viktige arbeidet som gjøres – særlig i arbeidet med å bevare bemanningsnormen. Den er avgjørende for kvaliteten i barnehagen. Til alle som jobber med dette: Stå på – og ikke gi dere!