Svenske lærere positive til mer nivådeling

– Jeg føler meg utilstrekkelig. Jeg ser behovene, men jeg rekker ikke å gjøre noe med dem, sier musikklærer Hanna Sleumer til Ämnesläraren.

Hun underviser klasser med rundt 30 elever med svært ulike forkunnskaper og ferdigheter. Selv om hun forbereder undervisning på tre ulike nivåer, mener hun det er umulig å gi alle et godt tilbud.

– Ideen om at alle alltid skal gå i samme klasse er fin i teorien, men i praksis går lærerne på knærne. Vi har ikke tid til både å utfordre de raske elevene og støtte dem som trenger mer hjelp, sier Sleumer.

Engelsklærer Jenny Lind beskriver overfor fagbladet at forskjellene kan tilsvare flere årstrinn.

– Vi har elever som snakker flytende engelsk og elever som egentlig hadde trengt å gå om flere år – i samme klasserom. Når nivåforskjellene er så store, går det ikke an å nå alle. Jeg føler meg maktesløs, sier Lind.

Ja fra svenske lærere

Fagbladet  Ämnesläraren har gjennomført en undersøkelse der  3094 svenske lærere har svart på spørsmål om nivådeling.  83 prosent svarer at de mener det ville vært positivt å dele elever i undervisningsgrupper etter faglig nivå og behov.

Det er ingen pragrafer i svensk skolelov som forbyr eller påbyr nivådeling i undervisningen (se faktaboks). Men lærerne mener de mangler ressurser, personale, rom og planleggingstid for å kunne gjennomføre det. 

Åsa Melander, doktor i utdanningspolitikk, sier til Ämnesläraren at nivågruppering kan være en fordel for de elevene som trenger mer tid. 

– Nivågruppering kan også være til fordel ved at de får undervisning der de kan føle seg kompetente og få befestet kunnskapene på et nivå de mestrer, sier hun.

Samtidig understreker hun at gruppene må være fleksible.

– Forskningen viser at nivågruppering kan ha svært ulike effekter for elever på ulike nivåer, avhengig av hvordan den gjennomføres. Den viktigste faktoren er at gruppene er fleksible, og at elevene kan bevege seg mellom dem, sier Melander.

Delte meninger

I Norge ble nivådeling satt på agendaen igjen før Stortingsvalget 2025. 

Både Høyre og Frp har tatt til orde for mer nivådeling i skolen. For snart to år siden fikk Kari Nessa Nordtun samme råd fra et ekspertutvalg. En av deres hovedanbefalinger er« økt bruk av midlertidig inndeling i små grupper basert på faglig nivå hvor undervisningsopplegget blir tilrettelagt til elevenes nivå.»

Jan Tore Sanner  (H), som siden har forlatt Stortinget, merket seg den anbefalingen: 

– Venstresiden må nå legge bort sin ideologiske motstand mot periodevis bruk av nivådifferensiering. Loven åpner for avgrenset bruk av nivådifferensiering. Jeg forventer derfor at kunnskapsministeren følger opp med tydelige anbefalinger og at lærene får god kompetanse i bruk av gruppeinndeling basert på faglig nivå, sa han da utvalgsrapporten var klar. 

Andre advarer mot konsekvensene av mer nivådeling. Nestleder i Skolenes landsforbund, Bodil Gulseth, skrev i et innlegg i Utdanningsnytt i høst at tidligere forsøk har ført til «sosial sortering, lavere motivasjon og tapte muligheter.»

– Nivådeling er ikke tilpasning. Det er et verdivalg – og et farlig et. Fellesskolen er ikke problemet. Den er løsningen, heter det i innlegget. 

DEBATT Nivådeling

Nivådeling vil ikke løfte skolen

Nivådeling: Praktisk fornuft mot politiske prinsipper