– Testing lærer ingen å lese, Erna!

I Utdanningsnytt 07.08.2025 kan vi lese at Erna Solberg ønsker tidligere tiltak mot lesevansker og dysleksi. Det er lett å være enig i – en «vente og se»-holdning er både feilslått og uheldig for elevene. Jo tidligere man setter inn tiltak, jo bedre.

Men strategien hun foreslår, bommer: mer testing. Solberg mener man ikke kan stole på at lærere oppdager lesevansker tidlig nok uten formelle kartleggingsprøver. Hun viser til egen erfaring og historier hun har hørt. Jeg kan, med like mye anekdotisk belegg, si at det ikke stemmer. 

Forskning viser dessuten at lærere får mer presis og tidligere kunnskap om elevenes utfordringer gjennom tett observasjon i hverdagen. Mange av dagens kartleggingsprøver i norsk skole har derimot betydelige feilkilder og mangler dokumentert kvalitet.

Lærerne ber om ressurser

Lærere etterspør ikke flere kartleggingsprøver. De vet hvem som sliter med lesing, og de ber om ressurser til å gjøre noe med det. Elever på 1.–4. trinn som står i fare for å ikke ha forventet progresjon i lesing, har i dag rett til intensiv opplæring. Men det finnes ingen nasjonal enighet om hva opplæringen skal inneholde, hvor intensiv den skal være – og viktigst: Det følger ingen ekstra ressurser med.

Forskning på intensiv leseopplæring viser at den bør foregå i små grupper, flere ganger i uken, over tid. De fleste skoler har verken bemanning eller midler til å gjennomføre dette. Læreren som vet at en elev strever, kan ikke gi intensiv oppfølging uten å nedprioritere andre elever. Det blir en evig «whack-a-mole».

Kartlesing lærer ingen å lese

Kartlegging er ikke intensiv opplæring. Kartlegging lærer ingen å lese. Mer testing vil bare ta tid fra den reelle hjelpen elevene trenger.

Vil vi hjelpe elever med lesevansker, må vi prioritere ressurser til flere lærere og spesialpedagoger som har tid til å følge opp – ikke flere tester.