Alle barn og unge har rett til mer enn grunnskole
Debatt: – Norge kan ikke stå på sidelinjen når barn og unges rettigheter skal styrkes internasjonalt.
Tre land – Luxembourg, Sierra Leone og Den dominikanske republikk – har tatt initiativ til noe som kan bli et historisk vendepunkt: En internasjonal traktat som skal sikre alle barn og unge i verden gratis førskole og videregående opplæring.
Dette er et løfte om en bedre fremtid. For millioner av barn og unge handler det ikke om luksus, men om muligheten til å lære, delta i samfunnet og bygge et verdig liv.
Et hull i dagens lovverk
I dag finnes det ingen internasjonal rett som sikrer gratis videregående opplæring. Den universelle menneskerettighetserklæringen fra 1948 (artikkel 26) garanterer gratis grunnskole, men går ikke lenger enn det.
Ifølge UNESCO står over 244 millioner barn og unge utenfor skolen globalt (UNESCO, 2023). Mange faller fra i overgangen mellom grunnskole og videregående, og mister dermed muligheten til videre utdanning og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.
Sierra Leone viser vei
Sierra Leone, et av verdens fattigste land, vedtok i 2023 en lov som gir barn og unge 13 år med gratis utdanning – fra førskole til og med videregående skole (Government of Sierra Leone, Education Sector Plan 2022–2026). Dette viser at politisk vilje og prioritering veier tyngre enn økonomiske begrensninger.
Dette er et viktig lederskap som bør inspirere oss alle. Hvis Sierra Leone kan gjøre det, hvorfor skal ikke resten av verden klare det samme?
Norge må ta ansvar – også globalt
I Norge har vi hatt gratis utdanning i mange år, og vi vet hva det betyr: Muligheter for alle, mindre ulikhet og et sterkt demokrati. Norske elever presterer jevnt høyt i internasjonale undersøkelser (PISA, OECD), noe som henger sammen med vårt solide og rettferdige utdanningssystem.
Nå må vi bruke vår erfaring til å støtte denne nye globale traktaten. Norge kan ikke stå på sidelinjen når barn og unges rettigheter skal styrkes internasjonalt.
En investering i fremtiden
Noen mener dette er for dyrt for utviklingsland. Men forskning viser at hvert ekstra år med skolegang gir 8–10 prosent økt framtidig inntekt (World Bank, 2020). Utdanning fører også til høyere økonomisk vekst, mindre ulikhet og større sosial stabilitet (UNESCO Global Education Monitoring Report, 2022).
Å ikke handle koster mer. Når ungdom ikke får videregående opplæring, mister hele generasjoner muligheten til å delta i økonomien. Det gjør at både unge, familier og lokalsamfunn sitter fast i fattigdom, uten mulighet til å komme seg videre.
Skolen handler om mer enn bøker
Utdanning er ikke bare kunnskap og ferdigheter. Det handler om verdighet og potensial. Når ungdom nektes videregående opplæring, begrenses deres muligheter til karriere, kritisk tenkning og samfunnsdeltakelse.
Kritisk tenkning, digital forståelse og samfunnsengasjement er ikke luksus – det er avgjørende i en verden som endrer seg raskt (UNICEF, 2021).
Nå skrives fremtiden
I 2025 skal en internasjonal arbeidsgruppe utvikle denne viktige traktaten (FNs menneskerettighetsråd, resolusjon A/HRC/RES/56/L.6). Det krever mer enn gode intensjoner – det trengs politisk vilje, sivilsamfunnets engasjement og støtte fra befolkningen.
Land som Ghana står foran et veivalg: Skal de satse på langsiktig menneskelig utvikling, eller fortsette som før?
Norge har en unik mulighet til å spille en ledende rolle. Som forkjemper for utdanning og menneskerettigheter kan norsk støtte inspirere andre land til å slutte seg til traktaten.
Har vi råd til å la være?
Dette handler om våre grunnleggende verdier. Skal unge menneskers utdanning avgjøres av hvor de er født? Eller skal alle unge, uavhengig av bakgrunn, få tilgang til den utdanningen de har rett på?
I en globalisert verden hvor kunnskap og teknologi krysser grenser i sanntid, trenger vi høy kompetanse. Å nekte barn og unge utdanning er ikke bare moralsk feil – det er strategisk uansvarlig.
Arbeidet med traktaten er i gang. Nå må lærere, foreldre, ungdom og organisasjoner gjøre sine stemmer hørt. Dette er en historisk mulighet til å påvirke internasjonal lov og forbedre millioner av liv.
Barn og unge i 2025 skal ikke leve med utdanningssystemer som er laget for en annen tid. De trenger en verden som satser på deres potensial – ikke begrenser det.
Spørsmålet er ikke om vi har råd til å sikre gratis førskole og videregående opplæring for alle barn og unge. Spørsmålet er: Har vi råd til å la være?
Kilder
- UNESCO (2023): Out-of-School Children and Youth, UNESCO Institute for Statistics.
- World Bank (2020): Returns to Education.
- UNESCO (2022): Global Education Monitoring Report.
- Government of Sierra Leone (2022): Education Sector Plan 2022–2026.
- FNs menneskerettighetsråd (2024): A/HRC/RES/56/L.6.
- UNICEF (2021): Education for Every Child in the Digital Age.
- OECD (2022): PISA Results.